Bruken av nasjonale traumekriterier i samtaler mellom Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral og innringer. En retrospektiv gjennomgang av lydlogger på undertriagerte traumepasienter.

Abstract

Bakgrunn: Ulykker tar mange liv hvert år og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. I Norge ble den første traumebehandlingen satt i system i 2005 og revidert av Nasjonal traumeplan i 2017. Traumeplanen er et system for håndteringen av alvorlig skadde pasienter. Den inneholder blant annet kriterier for identifisering av alvorlig skade. Pasienter som mistenkes alvorlig skadd (ISS > 15) skal bli møtt av et traumeteam på sykehus. Uidentifiserte alvorlig skadde pasienter som ikke får traumeteam blir definert som «undertriagerte». 13-28% av traumepasienter er undertriagerte. Undertriagering kan føre til forsinket diagnostisering og intervensjon, og økt dødelighet. Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp er et viktig verktøy for å håndtere telefonhenvendelser til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og legevaktsentraler i Norge. Identifisering av alvorlig skade starter i samtalen mellom innringer og AMK. Siste revisjon av Norsk indeks har traumekriteriene bygd inn.

Formål: Formålet var å undersøke om det fremkommer opplysninger som bør identifisere alvorlig skadde pasienter i samtaler mellom AMK-operatør og innringer.

Metode: Alvorlig skadde pasienter med ISS > 15 som ikke fikk traumeteam ble identifisert i lokalt traumeregister. Lydlogger og traumeregisterdata tilhørende disse pasientene ble gjennomgått og analysert. Litteratursøk ble utført for å belyse det teoretiske perspektivet.

Resultater: 20 undertriagerte pasienter ble inkludert. Alvorlighetsgraden til disse pasientene varierte fra ISS 16 til 25. 50% av pasientene var > 60 år. Hodeskader var den mest fremtredende skaden. 50% av telefonhenvendelsene var fra annet helsepersonell. Disse henvendelsene manglet informasjon relatert til pasientens tilstand og situasjon.

Konklusjon: Relatert til de nasjonale traumekriteriene var det stor variasjon i hvor hvilken informasjon som fremkom i samtalene. Manglende bruk av Norsk indeks og nasjonale traumekriterier, og lite informasjon fra innringende helsepersonell, var mulige årsak. AMK bør bruke traumekriteriene mer aktivt for å sikre at viktig informasjon blir kartlagt i jakten på den undertriagerte pasienten.