Barnets blikk - observasjon, vurdering og veiledning på samspill fra et helsesykepleieperspektiv

Abstract

Helsesykepleiere vurderer samspill på helsestasjonen og retningslinjene legger føringer for at foreldre bør få veiledning på samspill i alle konsultasjoner, dette for å fremme godt nok samspill og trygg tilknytning. Det er gjort lite forskning fra et helsesykepleieperspektiv. Helsestasjonstjenesten i Norge har som mål å blant annet- fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn fra 0-5 år. Med John Bowlbys tilknytningsteori om hvordan barnet knytter emosjonelle bånd til sine omsorgspersoner og hvordan kvaliteten av dette er avgjørende for barnets helse og utvikling, ble teori om helsefremming og forebygging lagt frem. Hensikten med studien var å utforske og beskrive hvordan helsesykepleiere observerer, vurderer og veileder på samspill i helsestasjonsprogrammet. Gjennom semistrukturerte, individuelle intervju ble fem helsesykepleiere i ulike kommuner intervjuet om sine erfaringer. Funn viser at det opplevdes vanskelig å beskrive med ord, vanskelig å dokumentere og vanskelig å være sikker på egne vurderinger, knyttet til samspill. Rammebetingelser som liten tid, ulik kompetanse på samspill og opplevelsen av et tyngende ansvar, hadde stor innvirkning på hvordan de opplevde sin mulighet til å gjennomføre samspillsveiledning. Helsesykepleierne i studien fortalte at relasjonen til familiene var svært betydningsfull- i en dynamisk prosess gjennom å observere, vurdere og veilede på samspill - over tid. Dette gav resultat i en prosessmodell som gir grunnlag for videre forskning. Sentrale funn er diskutert i lys av presentert teori om helsefremming, forebygging og veiledning. Studien har vist at helsesykepleierne har barnet og barnets blikk i fokus, men man trenger et felles begrepsapparat for det som oppleves i konsultasjonene. For mange oppgaver på kort tid kan ta fokuset bort fra samspillet, som opplevdes som det aller viktigste i konsultasjonene.