| dc.description.abstract | Pasienter med atrieflimmer kan oppleve plager med hjertebank, uregelmessig puls, brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet, uro og engstelse. Dette kan redusere pasientenes livskvalitet og psykiske helse, blant annet ved redusert fysisk aktivitet. Elektrokonvertering kan redusere symptomer og gi bedre livskvalitet. I tillegg kan støtte og veiledning fra helsepersonell ha betydning for pasientenes psykiske helse og fysiske aktivitetsnivå. Hensikten med studien har vært å undersøke om pasientenes opplevde symptombelastning, angst og depresjon, støtte fra helsepersonell og behandling i form av elektrokonvertering er assosiert med deres fysiske aktivitetsnivå. Studien har vært en del av en større prospektiv longitudinal studie blant pasienter med persisterende atrieflimmer henvist til elektrokonvertering ved Stavanger universitetssykehus. Datagrunnlaget var fra 152 pasienter som har fylt ut validerte spørreskjemaer om fysisk aktivitetsnivå, symptombelastning, angst/depresjon og opplevd støtte fra helsepersonell i forkant av elektrokonverteringen og tre måneder etterpå. Den statistiske analysen inkluderte deskriptiv statistikk, bivariate korrelasjonsanalyser og parete t-tester. Resultatet viste at de fleste pasientene opplevde moderat til betydelig redusert aktivitet før elektrokonvertering (61 %). Målt tre måneder etter elektrokonvertering var denne andelen redusert betraktelig (47 %), og gjennomsnittsverdien for aktivitet hadde økt betydelig (20 %). De bivariate korrelasjonsanalysene indikerte at daglig aktivitet hadde en sterk signifikant positiv sammenheng med symptomfravær, middels sterk signifikant negativ sammenheng med angst og depresjon, og en liten positiv signifikant sammenheng med opplevd konstruktiv støtte. Resultatene indikerte også at livsstilsendring med hensyn til fysisk aktivitet kan være en langsiktig og kompleks prosess med behov for mer skreddersydd konstruktiv støtte fra helsepersonell. | en_US |
