| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål – Sikkerhetskultur i kommunal omsorgstjeneste har vært relativt lite satset på og enda mindre undersøkt i Norge. Myndighetene har imidlertid gjennomført mange tilsyn og hatt et økt fokus de siste årene. I stadig økende grad har også media satt kommunal sikkerhetskultur eller mangel på sådan på dagsordenen og vært med på å rette oppmerksomhet på temaet. Erkjennelsen av mangler i sikkerhetsarbeidet i Omsorg Sør, Sandnes kommune, gjorde at forbedringsarbeid ble igangsatt på flere helse-, miljø- og sikkerhetsområder. Det er denne undersøkelsens hensikt å avdekke kjennetegn ved sikkerhetskulturen i den største av Omsorg Sør sine avdelinger – Krunemyr botiltak. Videre vil studien avdekke om forbedringsarbeidet har medført endring i sikkerhetskulturen og om ledelse og ansatte medvirker etter intensjonen.
Teori - Den teoretiske rammen i studien er James Reason’s bestanddeler i en informert sikkerhetskultur. Ved å se på organisasjonens rapporterende, rettferdige, fleksible og lærende kulturer mener Reason at vi kan karakterisere nivået på sikkerhetskulturen der. Teorien suppleres av Ron Westrum og Patrick Hudson og deres fokus på informasjon, kommunikasjon og holdninger til sikkerhetsarbeidet i ulike organisasjonstyper og hva som fremmer positiv utvikling av sikkerhetskultur.
Metode – Studien er gjennomført med 11 kvalitative individuelle intervjuer av leder, verneombud og 9 øvrige ansatte i avdelingen. Informantene ble valgt ut etter variasjon i kjønn, stillingsstørrelse, hvor lenge de hadde vært ansatt og når på døgnet de jobbet. Samarbeidet ble til etter henvendelse til avdelingsleder og forespørsel på mail og i avdelingens personalmøte. Informantene er anonymisert i studien.
Resultater – Empirien viste at den undersøkte avdelingen hadde mange kjennetegn på en informert eller god sikkerhetskultur. Høy grad av rapportering, enkle metoder og tiltro til systemene tilsa det. Ledelsens oppfølging av varslingssaker og kommunens systemer for varsling hadde også høy tillit blant informantene. Avdelingen har kunnskaper om bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og reflekterer mye over mulige kriser og hva de kan forberede seg på. Resultatene viste også enkelte kjennetegn på svak sikkerhetskultur, spesielt gjaldt dette på informasjon og involvering av ansatte i de minste stillingsstørrelsene, samt avsatt tid til sikkerhetsarbeid og realistiske øvelser på sårbare tider av døgnet. Krunemyr botiltak ser også ut til ha mange kjennetegn på en pro-aktiv sikkerhetskultur. Avdelingen søker aktivt forbedringer, medarbeiderne involveres og tar ansvar for sikkerhetsarbeidet. I tillegg viser resultatene at ledelsen både kjenner til og bryr seg om sikkerhetsutfordringer på arbeidsplassen.
Konklusjon – På tross av at bare en del av personalgruppen er intervjuet og at intervjuguiden kunne vært annerledes utformet gir resultatene grunn til å konkludere med at Krunemyr botiltak kjennetegnes ved en informert sikkerhetskultur. Det synes også klart at den implementerte HMS-strukturen har medført en positiv utvikling av sikkerhetskulturen og at ansatte og ledelse medvirker på en god måte. De viktigste faktorene i endringsarbeidet synes å være den gjensidige tilliten mellom ledelse og ansatte, og deres kollektive engasjement og interesse for sikkerhetsarbeidet på arbeidsplassen.
Det finnes imidlertid noen områder og punkter som ikke er like bra og som avdelingen bør se nærmere på, men slik skal det også være i kontinuerlig forbedringsarbeid. | nb_NO |
