Sykepleierens rolle i møte med ungdommer med epilepsi, og erfaringene deres knyttet til sykdommen.

Abstract

Budskapet i denne oppgaven er å beskrive hvordan ungdommer opplever å leve med epilepsi, og hvordan det påvirker deres psykiske helse. Oppgaven tar for seg sykepleierens rolle i møte med ungdommene, og hvordan de kan lindre lidelse og fremme håpet. Dette er viktig da det er generelt lite kunnskap om hvordan ungdommer erfarer det å leve med epilepsi. Vi ønsker å gi sykepleierne et nyansert bilde over ungdommer lever med epilepsi, og de psykiske problemene som ofte følger sykdommen. Sentrale poeng som diskuteres i oppgaven er hvordan ungdom opplever en håpløs hverdag, viktigheten av god familiedynamikk og samarbeid med skolevesenet. Dette er viktige punkt som er med å forbedre livskvaliteten til ungdommene. Ungdommer opplever i tillegg lidelse relatert til sykdommen og det å leve med epilepsi. I lys av dette tar vi for oss viktigheten av undervisning og god informasjon til hver enkelt ungdom. Sykdomsbildet er individuelt, og undervisning bør tilrettelegges ut fra dette. Oppgaven tar for seg hva sykepleiere kan gjøre i praksis for å lindre deres lidelse og for å kunne bevare håpet om et godt liv med epilepsi.

The aim of this assignment is to describe how young people experience living with epilepsy, and how it affects their mental health. The assignment describes the nurse’s role when meeting young people with epilepsy, and how the nurse can help relieve suffering and boost the youths hopefullness. This is an important task to be aware of because there is little knowledge when it comes to living with epilepsy. We wish to give the nurses a nuanced picture of how it is for young people to live with epilepsy, and the mental challenges that often follows such an illness. Key points discussed in the assignment is how the youth experience a hopeless eveyday life, the importance of good family dynamics and cooperation with the school system. These are important points that can help improve the quality of life for the youths. They can also experience suffering when it comes to living with the disease. In light of these points, we consider the importance of teaching and good information for each individual youth. Each experience with the disease is different, and the teaching should be adapted based on this. The assignment discuss what nurses can do in practice to alleviate their suffering and to be able to preserve the hope of a good life with epilepsy.