| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Sykepleier møter både personlige og profesjonelle utfordringer i sitt arbeid med saker hvor det er mistenkt barnemishandling.
Hensikt:
Hensikten med oppgaven er å belyse sykepleieren sin rolle i å oppdage vold mot barn, samt se på faktorer som fører til eller ikke fører til bekymringsmeldinger ved mistanke om vold mot barn.
Metode:
Ved hjelp av fire vitenskapelige artikler har vi foretatt en integrativ litteraturstudie. For å sørge for en faglig bred og representativ oppgave, har vi også brukt egen erfaring samt annen litteratur for å belyse studien.
Resultat:
Resultatene viser at sykepleier er bevisst sin lovpålagte plikt om å varsle til barnevernet, men at personlige, praktiske og profesjonelle barrierer ofte står i veien for å sende inn en bekymringsmelding. Det rapporteres om en gjennomgående familiesentret tilnærming som skaper relasjon og de i fleste situasjoner bedrer utfallet for barnet.
Konklusjon:
Det er behov for videre forskning for å kunne forstå det fulle spekteret av sykepleieren i møte med barn som opplever vold i nære relasjoner. Sykepleier har behov for mer kunnskap og opplæring i det praktiske ved å sende bekymringsmelding, i tillegg mer kunnskap om det kliniske blikk, kommunikasjon og hvilke symptomer en må se etter. Det kan konkluderes med at det trengs mer bevissthet rundt barnemishandling.
Nøkkelord: Barnemishandling, Neglekt, Sykepleie, Litraturstudie | |
