Å leve med Amyotrofisk lateral sklerose.

Abstract

Bakgrunn: Amyotrofisk lateral sklerose er en sykdom uten kurative behandlingsmuligheter. Kompleksiteten i sykdommen gjør det interessant for oss som fremtidige sykepleiere å finne ut hvordan vi kan bidra til faglig, kunnskapsrik og omsorgsfull pleie til pasientgruppen.

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvordan en som sykepleier kan bidra til livskvalitet hos pasienter med Amyotrofisk lateral sklerose.

Valg av metode: Vi har utført en integrativ litteraturstudie hvor vi har innhentet data fra sju vitenskapelige artikler for å svare på vår hensikt med oppgaven. I tillegg har vi brukt egne erfaringer, refleksjoner og relevant teori i oppgaven.

Resultater: Studien viser at noen av pasientene kan synes det er vanskelig å bli introdusert til kommunikasjonshjelpemidler, men at de fleste som benytter dette opplever økt opplevelse av god livskvalitet. Studien viser videre at pasientgruppen i varierende grad opplever angst og depresjon. Kognitiv atferdsterapi viser å ha god effekt for å redusere disse problemene. Pasienter skårer høyere på livskvalitet dersom de har et tverrfaglig team rundt seg, og da gjerne som tilrettelegger hjemmesituasjonen.

Konklusjon: Sykepleieren kan bidra til å legge til rette for god kommunikasjon, å ivareta pasienters følelser og opplevelser ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler. Sykepleiens fokus kan blant annet være å lindre lidelse, og øke livskvalitet gjennom å bidra til å dekke grunnleggende behov, samt være med i tverrfaglige samarbeid rundt pasienten.

Nøkkelord: ALS, livskvalitet, grunnleggende behov, kommunikasjonshjelpemidler, lidelse