Hvordan sykepleier kan styrke tilknytningen mellom foreldre og premature barn innlagt på nyfødt intensiv.

Abstract

Bakgrunn Utvikling innenfor nyfødtmedisinen har vært enorm de siste 10 årene. Det fødes nesten 4000 premature spedbarn i Norge hvert år. Sannsynligheten for å overleve ved for tidlig fødsel har økt betraktelig. Etter å ha jobbet på en nyfødt intensiv avdeling i noen måneder er jeg nysgjerrig på hvordan det oppleves for foreldre å skulle skape bånd med det premature spedbarnet på en nyfødt intensiv avdeling.

Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleier kan styrke tilknytningen mellom foreldre og premature barn innlagt på nyfødt intensiv.

Metode Jeg har benyttet en integrativ litteraturoversikt som metode for å belyse hensikten min. Jeg har analysert tre vitenskapelige artikler. Resultatene fra disse, relevant pensum, selvvalgt faglitteratur og egne refleksjoner er brukt for å gi en besvarelse på denne oppgaven.

Resultater Resultatene viser at foreldre trenger god informasjon om det premature spedbarnets helsetilstand, og rutiner på nyfødt intensiv avdelingen. Sykepleier kan legge til rette for at foreldre får styrket sine positive følelser gjennom trygghet, støtte og empati. Etter hvert som foreldre mestrer å ta mer og mer ansvar for barnet sitt kan sykepleier oppmuntre dem til det, og gjøre seg tilgjengelig for veiledning når foreldre har behov for det. Autonomi, medbestemmelse og deltakelse i det som angår barnet er viktig for å styrke sin foreldreidentitet. Den viktigste faktoren for å fremme tilknytningsprosessen mellom barnet og foreldrene var fysisk kontakt, da særlig hud mot hud kontakt.

Nøkkelord: preterm infant, infant bonding, attachement, interaction, nurse, NICU and parents.