| dc.description.abstract | Bakgrunn
Som et resultat av bedre diagnostikk og behandling, overlever stadig flere kvinner gynekologisk kreft. Behandling for gynekologisk kreft kan medføre store konsekvenser for pasientenes seksualitet og intimitet. Selv om helsepersonell anser det som sentralt at kvinnene får informasjon om seksuelle endringer og utfordringer som kan oppstå, viser forskning at en samtale om seksualitet ofte uteblir. Dette kan medføre at seksualitet, som et grunnleggende behov, blir oversett i sykepleien.
Hensikt
Hensikten med oppgaven blir å belyse hvordan sykepleier kan bidra til at kvinner som har gjennomgått behandling for gynekologisk kreft, kan ivareta sin seksualitet, ved hjelp av støtte og informasjon.
Metode
Denne oppgaven er utformet som en integrativ litteraturoversikt og er analysert etter Febe Fribergs modell. Jeg har valgt fem vitenskapelige studier som anses som relevante for oppgavens hensikt. Supplert med teori og egen drøfting har dette dannet grunnlaget for min besvarelse.
Resultater
Kvinner som har gjennomgått behandling for gynekologisk kreft opplever mangelfull informasjon, samt lite engasjement og åpenhet fra helsepersonell. Kvinnene gir uttrykk for manglende støtte om en endret seksualitet, og de savner å ha anledning til å dele tanker og bekymringer med helsepersonell. Helsepersonell, på sin side, finner det ofte utfordrende å snakke om seksualitet, blant annet på grunn av sjenanse, mangel på tid, lite kunnskaper, samt en forventning om at pasienten har fokus på andre aspekter ved livet enn seksuell helse. | |
