| dc.description.abstract | Bakgrunn: KOLS er en kronisk sykdom som rammer flere millioner mennesker på verdensbasis, og er noe man som sykepleier vil møte på flere ganger i løpet av karrieren. Sykdommen kan medføre psykiske plager og redusert livskvalitet. Etter endt praksis på medisinsk lungeavdeling med flere møter med KOLS pasienter som sliter med angst, depresjon og nedsatt livskvalitet har vi et ønske om å øke kunnskapen blant sykepleiere om dette temaet.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hva sykepleier kan bidra med for å bedre livskvaliteten hos KOLS pasienter med angst og depresjon.
Metode: Ved integrativ litteraturoversikt har vi funnet frem ulike data og tolkninger fra to kvalitative og to kvantitative artikler, for så å fremstille deler av resultatene til en ny helhet etter analysemodellen til Friberg. Artikler, tilleggslitteratur og egne refleksjoner utgjør besvarelsen av denne bachelor oppgaven.
Resultater: Denne bacheloren deler resultatene inn i 3 emner som igjen blir delt inn i 7 delemner. Disse resultatene blir videre diskutert i kapittelet resultatdiskusjon. Resultatene fremstiller at KOLS pasienter har et eget ansvar for å kunne opprettholde livskvaliteten, men at også sykepleiere spiller en sentral rolle. Kommunikasjon spiller en viktig rolle i samhandling mellom sykepleier og pasient, samtidig så viser det seg at psykiske lidelser ofte blir oversett hos pasienter med somatiske sykdommer. Pulmonal rehabilitering har over begrenset oppfølgingstid vist effekt på angst og depresjon, noe opphør av røyk også har. Det viser seg at KOLS pasienter har en tendens til å legge mye ansvar for helsen over på helsepersonell, samtidig som pasientene har nedsatt eller manglende motivasjon til å selv ta kontroll over sin egen situasjon.
Konklusjon: Det blir påvist lite kunnskap om sykdom og prognose blant pasienter med KOLS. Bevissthet blant sykepleiere om angst, depresjon og nedsatt livskvalitet hos KOLS pasienter samt kunnskap om hvordan man kan identifisere psykiske plager hos KOLS pasienter er viktig for at sykepleiere skal kunne iverksette tiltak for å øke livskvalitet og for å behandle de psykiske plagene | |
