| dc.description.abstract | Bakgrunn: Antall personer med demens anslås å øke betydelig de neste årene, på bakgrunn av at eldre mennesker lever lengre. Demenssykdommen kan føre til at pasienten får problemer med å uttrykke sin smerte verbalt. Pasienter med demens er en gruppe vi i stor grad vil møte på i arbeidslivet, og vi er derfor avhengig av kunnskap og verktøy for å kartlegge smerter hos denne pasientgruppen.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere kan kartlegge smerter hos pasienter med langtkommen demens.
Metode: Vi har brukt integrativ litteraturoversikt som beskrevet i Fribergs bok “Dags for uppsats”. Vi har brukt metodetriangulering, bestående av to kvalitative og tre kvantitative artikler. Disse artiklene, i tillegg til relevant bakgrunnslitteratur og egne erfaringer, utgjør konklusjonen i vår oppgave.
Resultat: Sykepleiere i våre artikler benyttet seg sjelden av smertekartleggingsverktøy. En årsak til dette var at de mente at det kunne komme i veien for den individuelle omsorgen. Funn fra våre artikler viser likevel at smertekartleggingsverktøy kan føre til en generell nedgang av smerter hos pasientene. Studiene beskriver også en mangel på faglig kunnskap og felles retningslinjer i administreringen av smertestillende.
Konklusjon: Økt faglig kunnskap og felles retningslinjer vil kunne bidra til en bedre smertekartlegging. I tillegg kan bruk av kartleggingsverktøy være nyttig for å enklere fange opp smerte hos pasientgruppen. Et tverrfaglig samarbeid, bestående av personell som kjenner pasienten, og bruk av vips-modellen kan føre til at det blir enklere å fange opp pasientens individuelle smertesymptomer. | |
