| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Bakgrunn
I de tilfeller en må bruke tvang kan det være både krevende og i noen tilfeller umulig å
opprettholde en god relasjon mellom pasient og sykepleier. Å skape gode relasjoner med
pasienter er en forutsetning for god utredning, behandling og oppfølgning. Relasjonen er
preget av sykepleierens empati, respekt og trygghet.
Hensikt
Vi ønsker å belyse betydningen av en økt forståelse på hvordan sykepleier kan opparbeide en
god relasjon med pasienter i forbindelse med tvang.
Metode
I denne oppgaven er det brukt integrativ litteraturstudie med kvalitativ orientert metode.
Litteraturen i oppgaven er hentet i fagbøker fra sykepleierstudiet og fire forskjellige
forskningsartikler. Fagbøkene, funnene i forskningsartiklene og erfaringer fra praksis ligg til
grunn i besvarelsen av problemstillingen.
Resultat
Det kom frem at empati hadde stor innvirkning på utøvelse av sykepleie. Funn fra aktuelle
studier viste at pasienter opplevde følelsen av at ingen var på samme side som dem.
Sykepleiere fokuserte på positiv ordlegging ved beskrivelse av pasienter, noe som resulterte i
bedre holdninger. Både sykepleiere og pasienter uttrykket fortvilelse rundt symptomer ved
tvangsmedisinering, og bekymringer ved utøvelse av tvang. Forståelse av pasientens
opplevelser førte til økt tillit, bedre relasjon og mindre utagering. Følelsen av gjensidighet
viste seg å være gunstig i relasjonsfremmende arbeid.
Oppsummering
Oppgaven vektlegger betydningen av å se mennesket bak sykdommen, og å flytte fokuset fra
pasientens ytre atferd til indre prosesser og følelser. Bruk av personorientert kommunikasjon
og empatisk atferd viste seg å være betydningsfullt for å fremme relasjonen mellom
sykepleier og pasient i forbindelse med tvang i psykiatrisk institusjon.
Nøkkelord: Sykepleie-pasient-relasjon, sykepleiers holdninger, tvang og empati. | |
