| dc.description.abstract | Bakgrunn: Omtrent to til tre prosent av eldre over 65 år i Norge har venøse leggsår. Sårene er oftest kroniske sår som er vanskelige å få til å gro, og mange opplever forverring eller utvikling av nye sår. Mennesker med venøse leggsår kan oppleve svekket livskvalitet knyttet til ubehag. Videre betaler staten årlig omtrent 600 millioner kroner for å behandle disse sårene. Antall eldre i befolkningen er i stadig økning, og som konsekvens vil vi få flere pasienter med venøse leggsår. Det er sykepleierne i hjemmesykepleien som oftest behandler disse pasientene, og det er de som har mulighet til å forklare hva som skal til for å bedre behandlingen.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke sykepleiernes erfaringer med behandling av venøse leggsår i hjemmesykepleien.
Metode: Det ble benyttet en integrativ litteraturoversikt som metode, der fire kvalitative forskningsartikler ble analysert ved å bruke Friberg sin analysemodell. Resultatene fra artiklene, relevant teori og egne refleksjoner utgjør grunnlaget for besvarelsen.
Resultater: Sykepleierne opplevde at samarbeid, kompetanse og arbeidsmiljø var utfordrende når de skulle behandle venøse leggsår i hjemmesykepleien. De syntes at både sykepleierne, pasientene og fastlegene trengte bedre kompetanse innen sårbehandling for å behandle sårene optimalt. Arbeidsmiljøet i hjemmesykepleien var, ifølge sykepleierne, utfordrende med tanke på kontinuitet, tid, ressurser og det fysiske arbeidsmiljøet.
Konklusjon: Sykepleierne opplever at det er tydelige utfordringer og mangler knyttet til helhetlig sårbehandling av venøse leggsår i hjemmesykepleien, og behandlingen kan som en konsekvens bli ineffektiv og virkningsløs – hovedsakelig grunnet manglende kontinuitet og utilstrekkelig kompetanse. Alle faktorene som sykepleierne drar frem; samarbeid, kompetanse og arbeidsmiljø påvirker hverandre i stor grad, og utgjør sammen kvaliteten på sårbehandlingen. Basert på studien er det store forbedringsområder. | |
