| dc.description.abstract | BAKGRUNN: Gjennom erfart praksis har vi sett hvilken negativ innvirkning kols har på livskvaliteten. Vi erfarte stor forskjell i hvorvidt fysisk aktivitet er en del av den ikke- medikamentelle behandlingen, og ønsker å se hvordan fysisk aktivitet påvirker livskvaliteten.
HENSIKT: Hensikten med oppgaven er å beskrive hvordan kolspasienter opplever at lungerehabilitering med fokus på fysisk aktivitet kan påvirke livskvaliteten. Videre ønsker vi å bidra til økt kunnskap og bevissthet om effekten av fysisk aktivitet.
METODE: Under analysearbeidet kom vi frem til fire vitenskapelige artikler, hvor tre av dem har en kvalitativ tilnærming og en har en kvantitativ tilnærming. Artiklene tar for seg pasientperspektiv. Vi analyserte dataene etter analysemodellen til Friberg (2017). Ut fra denne metoden har vi utarbeidet hoved- og underkategorier for å sortere analyserte data.
RESULTAT: Etter lungerehabilitering opplever kolspasienter økt livskvalitet. Fysisk aktivitet har bidratt til økt muskelstyrke, bedre utholdenhet, samt reduksjon av depresjon og angst. Det har også ført til at flere har klart å komme seg ut av isolasjonen og opplever sosial tilhørighet. Videre har lungerehabiliteringen bidratt med undervisning og medført at deltakerne har økt kunnskap om egen diagnose, samt bedre håndtering av symptomer.
DISKUSJON: Funn fra artiklene viser lite fokus på henvisning til lungerehabilitering, samt mangelfull oppfølging i etterkant. Det kan være nødvendig med fokus på tidlig henvisning for å forebygge tap av funksjoner. Effekten avtar på lengre sikt uten noen form for videre oppfølging. Derfor kan det være behov for ytterligere oppfølging i etterkant av et rehabiliteringsopphold. Økt kunnskap om sykdommen, teknikker for å håndtere symptomer, fysisk aktivitet og sosialt fellesskap har vært avgjørende for deltakerne. Alle de ovennevnte faktorene har bidratt til bedre livskvalitet for pasienter med kols.
NØKKELORD: Kols, livskvalitet, lungerehabilitering, fysisk aktivitet og pasienterfaringer. | |
