Hvordan ivaretas ytre miljø i offentlige bygge- og anleggsprosjekter, og hvilke faktorer er kritiske for oppfyllelse av miljøkrav?

Abstract

Bygge- og anleggsnæringen beveger seg stadig i en grønnere retning, og miljøkrav i offentlige bygge- og anleggskontrakter blir viktigere og viktigere for å nå Norges klima- og miljømål. I dag stilles miljøkrav i de fleste kontrakter, men det er ikke gitt at miljø ivaretas optimalt gjennom kontraktsoppfølgingen. Det blir derfor viktig å øke fokuset på god planlegging og miljøoppfølging ettersom disse fasene kan gi den største miljøgevinsten.

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan miljøkrav ivaretas i offentlige bygge- og anleggskontrakter og hvordan disse følges opp. For å besvare problemstillingen ble det valgt å fokusere på følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan bør miljøkrav stilles i konkurransegrunnlaget for å sikre en vellykket implementering av miljøtiltak i prosjekter? 2. I hvilken grad opplever byggherrer og entreprenører at de har tilstrekkelig miljøkompetanse? 3. Hva er de største utfordringene knyttet til dagens rutiner for oppfølging av miljøkrav?

Det er gjennomført litteratursøk og benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer av ulike nøkkelroller innen bygge- og anleggsprosjekter for å belyse forskningsspørsmålene. For å sikre et bredt nok sammenligningsgrunnlag og for å kunne peke på utfordringer knyttet til dagens praksis med grønne offentlige anskaffelser var det essensielt å innhente ulike synspunkt fra forskjellige roller.

Studiens resultater indikerer at en gjensidig forståelse for miljøpåvirkning blant byggherre, entreprenør og leverandør er nøkkelen til implementering av miljøkrav i kontrakter. Studien avdekker utfordringer knyttet til både utforming og oppfølging av miljøkrav. Resultatene tyder på at bedriftene bør øke sin miljøkompetanse for å utforme krav som er gjennomførbare og prosjektspesifikke, gjennomføre dialog med markedet, samt allokere flere ressurser på kontraktsoppfølgingsfasen. Videre fremkommer det at påvirkningsmuligheten er størst i de tidlige fasene, og manglende tidligfasevurderinger kan dermed skape utfordringer knyttet til fremdrift og kostnader i sluttfase. Resultatene antyder i tillegg at miljøavdelinger internt i bedriften kan forbedre kommunikasjonen mellom entreprenør og byggherre og sikre et tettere miljøsamarbeid.

Studien konkluderer med at det er en tydelig sammenheng mellom miljøkompetanse, utforming av krav og miljøoppfølging. Mer presise og gjennomførbare miljøkrav godt synlig plassert i konkurransegrunnlaget vil være fordelaktig for graden av måloppnåelse. Dette forutsetter kompetanseutvikling og erfaringsdeling både på byggherre- og entreprenørsiden.

The building and construction industry is constantly moving in a green direction, and environmental criteria in public building and construction contracts are getting increasingly important in accomplishing Norwegian goals for climate and environment. Today environmental criteria are set in most contracts, but it is not for certain that the environmental aspect is optimally taken care of through project follow-up. It is therefore important to increase the focus on adequate planning and environmental follow-up as these phases may give the biggest environmental benefit.

The purpose of this research was to investigate how environmental criteria are maintained in public building and construction contracts and how these are followed up. To answer the thesis statement, it was decided to focus on the following research questions:

1. How should environmental criteria be set in contracts to ensure a successful implementation of environmental measures in projects? 2. To what extent do clients and contractors experience that they have sufficient environmental expertise? 3. What are the biggest challenges associated with current routines for following up environmental requirements?

An extensive literature search as well as a qualitative method with semi-structured interviews with key roles within building and construction projects was performed to resolve the research questions. To ensure a broad enough basis for comparison and to be able to point out challenges related to current practice with green public procurement, it was essential to obtain different points of view from the roles.

The results from the study indicate that a mutual understanding of the environmental impact among clients, contractors and suppliers is the key to the implementation of environmental criteria in contracts. The study reveals challenges related to both design and follow-up of environmental criteria. The results suggest that the companies should increase their environmental expertise to set feasible and precise criteria, conduct a dialogue with the market and allocate more resources in the project follow-up phase. Furthermore, it appears that the ability to influence the project is largest in the early phases and lack of early phase assessments may therefore result in challenges associated with progress and costs in the later phases. In addition to this the results suggest that environmental departments within the companies may improve communication between contractor and client and ensure a closer environmental cooperation.

The study concludes that there is a clear connection between environmental expertise, criteria design and environmental follow-up. More precise and feasible environmental criteria placed visible in the request for proposal will be beneficial for the accomplishment of goals. This presumes an evolvement in expertise and sharing of experience on both the client´s and contractor´s behalf.