| dc.description.abstract | Sammendrag
Havnebyer har gjennomgått store forandringer de siste 20 årene. I flere av disse byene foregår det nå en transformasjon, hvor industrihavner utvikles til å bli livskraftige bydeler. Med en økende befolkning i byene og begrensede arealressurser ser man seg nødt til å fortette hvor det allerede er utbygde områder. På bakgrunn av begrensede arealer og havnenes attraktive beliggenhet i byen, har det ført til et økt press på utviklingen av disse områdene. Havner ligger vanligvis som et avgrenset område i byen. Det er som regel sentralt, sjønært og inneholder ofte en identitet knyttet tett opp til historien og næringsutviklingen. Dette gjør havner til komplekse og utfordrende områder å transformere. Historisk sett har havneområder vært viktige på grunn av ulike funksjoner som har livnært byen, og et sted hvor man kan opprettholde kontakten med omverdenen. I kontrast har mange av dagens havneområder blitt folketomme, avstengte og forlatte deler av byen grunnet avindustrialisering og forflytting av havnefunksjoner. Havneområder har et stort potensialt til å skape byliv, både på grunn av forbindelsen mellom sjø og land, men også som et sted hvor mange synes det er trivelig å oppholde seg ved. Utvikling av havneområder regnes nå som en av de viktigste, og mest komplekse oppgavene for byutvikling. En stor utfordring er å integrere identiteten og arven fra den industrielle havnen både for å gi havnen en særegen karakter, identitet og historisk forankring, men også for å få til en bærekraftig utvikling som møter fremtidens behov. Sammendrag Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Stavanger kommunes ønske om å utføre en omfattende transformasjon av havneområdet Østre havn i Stavanger sentrum. Stavanger kommune ønsker at havnen skal synliggjøre og videreutvikle den historiske identiteten byen har som sjøfart-, industri-, og trehusby. Dette ble på mange måter bakgrunnen for denne masteroppgave, som har problemstillingen: «Hvordan kan Østre havn transformeres med fokus på stedsidentitet og bærekraft?» For å kunne løse denne komplekse oppgaven, ble det utført en grundig teoretisk studie og en rekke analyser og undersøkelser. Analysene avdekket fysiske og mentale, styrker og svakheter som karakteriserer dagens Østre havn. Funnene ga grunnlaget for visjonen, strategiene og løsningsforslaget. Visjonen for området ble en «åpen havn». Dette var basert på funn som viste at havnen er utilgjengelig og at kontakten med sjøen alltid har vært viktig. Som et svar på visjonen er det kommet opp med ni strategier som fremmer økt byliv, gode byrom og robuste bygninger. Strategiene er hovedløsningen på oppgavens problemstilling, og løsningsforslaget er basert på dette og vil være et av mange mulige løsninger for Østre havn. I epilogen blir det diskutert hvorvidt man har løst problemstillingen, og reflektert over gjennomføringen av oppgaven.
Abstract
Harbour cities have undergone major changes in the last 20 years. In several of these cities, a transformation is now taking place, where industrial harbours are being transformed into liveable districts. With an increasing population in cities and limited undeveloped areas, it is necessary to densify already developed places. Due to limited undeveloped land and the harbours attractive location in the city, it has led to an increased pressure on the development of these areas. Harbours are usually located as a delimited area in the city. It is commonly central, close to the sea and often contains an identity closely linked to history and industry development over time. This makes harbours complex and challenging areas to transform. Historically, harbour areas have been important due to functions that have nourished the city, and a place where one can maintain contact with the outside world. In contrast, many of today’s harbour areas have become depopulated, closed off and abandoned parts of the city, due to deindustrialization and relocation of harbour functions. Harbour areas have great potential to create urban life, both because of the connection between sea and land, but also as a place where many people find it pleasant to stay. Development of harbour areas is now considered one of the most important and complex tasks for urban development. A major challenge is to integrate the identity and heritage of the industrial harbour both to give the harbour a distinctive character, identity and historical foundation, but also to achieve a sustainable development that meets the needs of the future. This master’s thesis is based on Stavanger municipality’s desire to carry out a comprehensive transformation of the harbour area Østre havn in Stavanger city center. Stavanger municipality wants the harbour to highlight and further develop the historic identity the city has as a seafare, industrial and wooden house city. This was the background for this master’s thesis, which has the research question: «How can the Østre havn be transformed with focus on place identity and sustainability?» In order to provide a solution to such a complex question, a thorough theoretical study and a number of analyzes and studies were carried out. The analyzes revealed physical and perceptual strengths and weaknesses that characterized Østre havn. The findings provided a foundation for the vision, strategies and proposal. The vision for the area is an “open harbour”. This was based on findings that showed that the harbor is inaccessible and that connections with the sea have always been important. In response to the vision, nine strategies have been put forward to promote a better urban life, good spaces and sustainable buildings. The strategies are the main solution of the research question. The proposal is based on the strategies and will be one of many possible solutions for Østre havn. In the epilogue, it is discussed whether the problem has been solved, and reflected on the accomplishment of the task. | |
