| dc.description.abstract | Samfunnets avhengighet til mobil-, bredbånds- og internettjenester har ført til et økende fokus på sikkerhet og beredskap i infrastrukturen. Disse tjenestene utgjør den digitale grunnmuren og beskrives av kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD, 2021, s. 36) som “et viktig grunnlag for å ivareta samfunnssikkerheten, blant annet ved å bære stadig viktigere kommunikasjonstjenester for samfunnet”. Mobilnettverkene og Nødnett er to sentrale systemer som utfyller kritiske roller under krisehåndtering. Samfunnets fremtidige avhengighet til mobilnettverkene vil øke når systemene for befolkningsvarsling og Nødnett implementeres i mobilnettverkene. For å sikre tilgjengelighet i disse systemene, er robusthet en nøkkelfaktor. Dette dannet grunnlaget for følgende problemstilling:
“I hvilken grad imøtekommer robustheten i mobilnettene og Nødnett samfunnets behov for krisekommunikasjon?”
Basert på problemstillingen ble det utviklet tre forskningsspørsmål som spisset og avgrenset studiens fokus. Disse ble: “Hvilket behov har samfunnet for mobilnett og Nødnett for krisekommunikasjon?”, “Hvorvidt sikres robusthet i Nødnett og mobilnett mot utfall som følge av strøm- og transmisjonsbrudd?“ og “Hvorvidt kan bruken av droner og satellitter styrke tilgjengeligheten på Nødnett og mobilnett ved strøm- og transmisjonsbrudd?”.
Studien er i stor grad gjennomført gjennom dokumentanalyse, hvor offentlige dokumenter, rapporter og evalueringer etter større hendelser utgjør hovedvekten av det empiriske materialet. Datagrunnlaget er videre supplert med semi-strukturerte intervju med informanter fra relevante aktører innenfor systemene som undersøkes. Forskningsspørsmålene drøftes ut fra empiriske funn og teoretiske bidrag knyttet til beredskap og krisehåndtering, krisekommunikasjon og robusthet. Teorien understreker viktigheten av kommunikasjon i krisesituasjoner for effektiv krisehåndtering.
Studiens funn viser at mangelen på kommunikasjonssystemer internt og mellom nødetater, beredskapsaktører og befolkningen kan få store konsekvenser for liv og helse. For å muliggjøre effektiv krisehåndtering, har det norske samfunnet en betydelig avhengighet
til både mobilnettverkene og Nødnett. Tilgjengelighet i disse systemene muliggjør nødvendig innhenting og distribusjon av informasjon.
Dette bidrar til å øke situasjonsforståelsen, fatte beslutninger basert på forståelsen og skape aksept for de beslutninger som blir tatt.
Studien har kategorisert kommunikasjonssystemer i fire grunnleggende funksjoner, som alle påvirker evnen til krisehåndtering. I hvilken grad den enkelte funksjon påvirker den spesifikke krisehåndteringen, er situasjonsavhengig. Disse funksjonene er:
1) Systemer for befolkningens rapportering og assistansebehov
2) Systemer for aktørers respons og hendelseskoordinering
3) Systemer for varsling og informasjonsdeling til befolkningen
4) Systemer for befolkningens samhandling
De sentrale delene av transportnettverkene som anvendes av mobilnettverksoperatørene og Nødnett, har god robusthet mot utfall som følge av strøm- og transmisjonsbrudd. Den totale robustheten avtar betydelig mot kantene av nettverkene. Noe som påvirker spesielt mobilnettoperatørene i lokal- og aksessnettverkene. Et statsfinansiert tiltak for å redusere denne sårbarheten noe, er prosjektet “forsterket ekom”, hvor målet er at alle kommuner skal få et prioritert område med høy nødstrømskapasitet og doble føringsveier for transmisjon.
Nødnett er bygget med andre forutsetninger i denne delen av nettverket, noe som har gitt muligheten for betydelig høyere robusthet enn mobilnettverkene, både med tanke på strøm og transmisjon. Enheter i Nødnett er i tillegg konfigurert med funksjonalitet som muliggjør lokal samhandling, uten forbindelse til kjerneinfrastruktur.
Studien viser at reservestrømskapasiteten på kritiske basestasjoner med tilhørende nettverksinfrastruktur må tilsvare nettselskapenes evne til hurtig gjenoppretting. Hvem som må forsterke sin del av systemet er en sektorovergripende utfordring, som krever en helhetlig tilnærming for å møte samfunnets behov. I fremtiden vil det kommersielle mobilnettet bære stadig viktigere kommunikasjonstjenester for samfunnet. Funnene viser at fremtidig bruk av ny kommunikasjonsteknologi i kombinasjon med droner, high-altitude platform station (HAPS) eller satellitter viser et stort potensial til å styrke tilgjengeligheten i mobilnettverkene ved strøm og transmisjonsbrudd i årene som kommer. | |
