| dc.description.abstract | Med et nært forestående grønt skifte i Norges økonomi vil oppdrettsnæringen få en stadig viktigere rolle å fylle. Fra dens spede begynnelse på 70 tallet har næringen vokst helt frem til 2015, der veksten er redusert grunnet stadig større problemer med lakselus, og et større søkelys på andre konsekvenser av oppdrettet på miljøet rundt slike anlegg.
Oppdrettsnæringen har de siste årene kunne nyte godt av solide overskudd og resultater som følge av høye lakseprisen. Samtidig har også kostnader knyttet til fiskehelse økt, og fremstår som et større og større problem. For å kjempe mot denne utviklingen har nye teknologier og nye metoder for oppdrett vært et fokusområde både for oppdretterne, men også for de regulerende myndighetene.
I denne oppgaven har effekten nye oppdrettsteknologier har på eksternaliteter, og hvordan dette kan utvikle seg videre blitt utforsket. Fokuset her er satt på lakselus, oppdrettslaks i lakseelver, utslipp av næringssalter og annet avfall og arealbruk. Teknologiene som vil bli undersøkt er Innaskjærs åpne oppdrettsanlegg, offshore oppdrettsanlegg, landbaserte oppdrettsanlegg, semi-lukkede oppdrettsanlegg og til slutt lukkede anlegg i sjø.
Resultatet fra studien for spredning av lus mellom anleggene viste at for et oppdrettsanlegg bestående av 780 tonn, altså en konsesjon, vil den eksterne kostnaden for innaskjærs og semi-lukkede anlegg utgjøre 58.6%, for Offshore-anlegg vil det utgjøre 57.5%, og for lukkede anlegg både på land og i vann vil det ikke forekomme smitte av denne typen.
For elvefiske ble 5 nasjonale lakseelver i Sognefjorden undersøkt og kostnader knyttet til lusesmitte fra oppdrettsanlegg vurdert. Her vil elvefisket lide tap på 5.4 millioner for innaskjærs og semi-lukkede anlegg, 0.9 millioner for offshore anlegg, og ingen eksterne kostnader for de to lukkede variantene.
Arealbruken representerer også eksterne kostnader med tap av både rekreasjon, selv og bruksverdier i strandsone og på vannet. Samtidig gjør dagens situasjon med mange små oppdrettsanlegg at den totale arealbruken kan reduseres, selv med utelukkende bruk av den mest arealkrevende teknologien, nemlig landbaserte anlegg. Noe som indikerer store muligheter for reduksjon i arealet som brukes til dette formålet. | |
