Forsvarsbygg og Forsvaret - Konsekvenser av økt sivil aktivitet nær militære anlegg

Abstract

Rundt de militære anleggene Madlaleiren i Stavanger og Haakonsvern i Bergen har det opp gjennom årene foregått en gradvis økning av sivil aktivitet og bebyggelse. Denne økte sivile aktiviteten har innvirkning på hvordan Forsvaret og Forsvarsbygg håndterer sine arbeidsoppgaver. De største konsekvensene for Forsvarsbygg og Forsvaret knyttet til den økte sivile befolkningen er reguleringer de må forholde seg til knyttet til hvor mye støy de kan produsere og at en økning av boliger i nærområdet kan hemme Forsvarets utviklingsmuligheter. Begge disse konsekvensene av sivil fortetning har en innvirkning på hvilke aktiviteter Forsvarsbygg og Forsvaret kan ha på sine anlegg.

En annen konsekvens av den økte sivile befolkningen er at det øker mulighetene for at fremmede stater eller aktører kan få innsyn i militær aktivitet og kapasitet. Dette betyr nødvendigvis ikke at konsekvensene av økt innsynsmulighet er særlig store. Ved Madlaleiren setter Forsvaret og Forsvarsbygg veldig lav verdi til informasjonen som fremmede stater kan få om anlegget gjennom spionasjeforsøk. Ved Haakonsvern virker det som om man setter større verdi til informasjon om anlegget. Det er tydelig at Forsvarsbygg er mer bekymret for innsynsmuligheter ved dette anlegget, mens det ikke virker som om Forsvaret er like redd for økt innsynsmulighet.

Forsvarsbygg har en del viktige verktøy som de bruker i sitt arbeid for å regulere den sivile befolkningen. De viktigste verktøyene de har er at de har rett til å delta i høringsprosesser og at de har rett til å legge inn innsigelser mot kommunene i Bergen og Stavanger sine arealplaner og utbyggingsplaner. Et annet viktig verktøy Forsvarsbygg og Forsvaret kan ta i bruk er at de har muligheten til å etablere hensynsoner der det er grunnlag for dette som regulerer bebyggelse og setter opp restriksjoner for den sivile befolkningen. Forsvarsbygg har også fysiske tiltak som de setter inn for å redusere innsynsmuligheter, dette er for eksempel fysiske barrierer, overvåkningskameraer, informasjonsskilt om forbud om fotografering, vakthold og lignende tiltak.

Forsvarsbygg må forholde seg til kommunene og deres areal- og utbyggingsplaner i arbeidet med å regulere boligetableringen i nærområdene til sine anlegg. Her har Forsvaret gitt ansvaret for samarbeid til Forsvarsbygg som skal ivareta Forsvarssektoren sine interesser i samarbeidet med kommunen. Forsvarsbygg opplever prosessene rundt høringer og bruken av innsigelsesretten som effektive og fordelsfulle for deres og Forsvarets interesser. Bergen og Stavanger kommune opplever denne prosessen som mer komplisert og de mener at det i noen tilfeller er vanskelig å etterprøve Forsvaret sine interesser når det kommer til begrunnelser for deres tiltak, spesielt når det kommer til hensynssonen som er etablert rundt Haakonsvern. Kommunene opplever at Forsvarsbygg ofte avfeier deres spørsmål om begrunnelser for etableringen av denne sonen med at «den er en del av samfunnssikkerheten» og de etterspør grundigere og bedre informasjon. Den sivile befolkningen som er bosatt i hensynssonen har også ved tidligere anledninger etterspurt bedre og grundigere informasjon vedrørende bakgrunnen for restriksjonene som gjelder i hensynssonen.

Over the years there has been a gradual increase in civilian activity and buildings surrounding the military facilities Madlaleiren in Stavanger and Haakonsvern in Bergen. This increase has had an impact on the ways that the Norwegian armed forces and the Norwegian Defence Estates Agency has to handle their assignments. The biggest consequences for the Norwegian Defence Estates Agency and the Norwegian armed forces related to the civilian population are noise regulations and that an increase in housing in the immediate area can interfere with the Norwegian armed Forces' development opportunities. Both of these consequences have an impact on what activities the Norwegian armed forces may conduct at their facilities.

Another consequence of the increase in the civilian population is that it increases the risk of foreign states or actors gaining insight into military activity and capacity. This does not necessarily mean that the consequences of increased access are particularly damning. At Madlaleiren, the Norwegian Armed Forces and the Norwegian Defence Estates Agency place very low value on the information that foreign states can obtain about the facility through espionage attempts. At Haakonsvern, it seems as if greater value is placed on information about the facility. It is clear that the Norwegian Defence Estates Agency has concerns regarding insight opportunities at this facility, while it does not seem as if the Armed Forces are equally concerned.

The Norwegian Defence Estates Agency has a number of important tools that they use in their work to regulate the civilian population. The most important tools they have include their right to participate in consultation processes and their right to lodge objections to the municipalities in Bergen and Stavanger's area and development plans. Another important tool that the Norwegian Defence Estates Agency and the Norwegian Armed Forces can use is that they have the right to establish consideration zones, where there is a basis for this, that regulates buildings and sets up restrictions for the civilian population. The Norwegian Defence Estates Agency also has physical measures that they can put in place to reduce insight opportunities including, but not limited to, physical barriers, surveillance cameras, information signs about bans on photography, guards etc.

The Norwegian Defence Estates Agency must comply with the municipalities and their area and development plans in the work of regulating the establishment of housing in the immediate areas of their facilities. Here, the Norwegian Armed Forces has given the responsibility for cooperation to the Norwegian Defence Estates Agency, which is to safeguard the Defense Sector's interests in cooperation with the municipality. The Norwegian Defence Estates Agency perceives the processes surrounding hearings and the use of the right of objection as effective and beneficial to their and the Armed Forces' interests. Bergen and Stavanger municipalities experience this process as more complicated and they believe that in some cases it is difficult to verify the Armed Forces' interests when it comes to justifications for their measures, especially with regards to the consideration zone established around Haakonsvern. The municipalities experience that the Norwegian Defence Estates Agency often dismiss their questions about the reasons for the establishment of this zone by saying that "it is part of social security" and they demand more thorough and better information. The civilian population residing in the consideration zone has also on previous occasions requested better and more thorough information regarding the background to the restrictions that apply in the consideration zone.