| dc.description.abstract | Den teknologiske utviklingen i samfunnet og den verdensomspennende globaliseringen har påvirket de aller fleste samfunnsområder, både på godt og på vondt. I tillegg til å effektivisere og forenkle hverdagen, medfører også utviklingen nye sårbarheter og trusler mot samfunnet. Nye former for terrorisme er en av konsekvensene globalisering og digitalisering har hatt, og for å møte disse truslene er det nødvendig å utvikle nye former for sikkerhetstiltak. Tiltak som dette kan derimot også medføre ulike implikasjoner.
I denne oppgaven undersøkes det hvilke implikasjoner utviklingen av overvåking som sikkerhetstiltak har hatt for personvernet i samfunnet, etter Lund-kommisjonen avdekket grove brudd på det eksisterende lovverket i 1996. Gjennom å studere dokumenter, rapporter og spørreundersøkelser har oppgavens grunnlag blitt formet, og det er disse dokumentene som bidrar til å oppnå målsettingen til oppgaven. Ved å øke forståelsen rundt overvåking som sikkerhetstiltak og implikasjoner dette kan ha for de demokratiske verdiene vi lever etter, vil det bli enklere å håndtere risikoen for mulige konsekvenser.
Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenestens bruk av overvåking har endret seg de siste 25 årene. Funnene fra min undersøkelse blir belyst av to ulike teoretiske perspektiver. Michel Foucault sin teori om governmentality blir diskutert opp i mot myndighetenes styring av befolkningen. Rammeverket rundt governmentality er stort, og dermed har det blitt lagt et fokus på makt og Foucault sin analyse av den panoptiske disiplin, tillit og diskusjonen rundt frihet og sikkerhet. I tillegg bidrar risiko til å se på befolkningens persepsjon og frykt som et bakteppe for innføringen av sikkerhetstiltak, og trefaktormodellen med å belyse hvordan man kan håndtere trusler, verdier og sårbarheter når det kommer til risikoen for terrorangrep.
Funnene viser at det i all hovedsak er større utfordringer når det kommer til personvern i dag enn i 1996. Mye av årsaken til dette er den stadig økende mengden informasjon som eksisterer på nett og trusselaktørers misbruk av denne. I tillegg vil myndighetene gripe inn i et forsøk på å verne samfunnet. Dette gjøres ved blant annet bruk av overvåking via skjulte tvangsmidler, som kan ha implikasjoner for ivaretakelsen av personvern. På en annen side viser også funnene at fraværet av inngrep fra myndighetene kan føre til negative konsekvenser, i form av mistillit, som kan svekke demokratiet. Debatten rundt verdiene frihet og sikkerhet er dermed veldig relevant for å finne en god balanse mellom styring av risiko og menneskerettigheter. Det som dog er viktig å påpeke er at fokuset på ivaretakelsen av personvernet også har økt i stor grad, og lovverk har de senere årene blitt oppdatert for å imøtekomme samfunnets behov for sikring av slike demokratiske verdier. Ved at det forekommer en åpen dialog mellom befolkningen og myndighetene vil det gjøre det mulig for befolkningen å ha kontroll med myndighetene, ikke motsatt, noe som kan bidra til å forhindre maktmisbruk og andre negative effekter i samfunnet i årene som kommer. | |
