| dc.description.abstract | Denne studien utforsker veibrukeres opplevelse av rasfare på veistrekningen mellom Erfjord og Sand i Suldal kommune i Rogaland. I flere år har denne strekningen vært preget av hyppige steinras av ulik størrelse. Rasene har ført til skade på veibanen, og noen ras har truffet kjøretøy. Rasproblematikken har ført til mye lokalt engasjement, og veien er rangert som Rogalands farligste. I de senere årene har veistrekningen også fått oppmerksomhet nasjonalt, og Stortinget har bevilget midler til bygging av en tunnel på deler av strekningen. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan brukere opplever rasfaren, og hvilke faktorer som kan påvirke brukernes risikopersepsjon.
Studiens teoretiske rammeverk vil være om risikopersepsjon for å få en dypere forståelse av hvordan brukere opplever risiko. Basert på tidligere forskning om hvordan folks forhold til myndighetene påvirker risikopersepsjonen, vil også teorier om tillit bli brukt. Rasproblematikken innebærer mye lokalt engasjement og aksjoner for å sikre strekningen. For å se i hvilken grad brukere føler seg inkludert i rassikringsprosessene, presenteres teoretiske bidrag om sosial forsterkning og beslutningsprosesser.
Problemstillingen og forskningsspørsmålene blir besvart ved hjelp av kvalitativ metode. Personlige intervjuer skulle gi meg den beste innsikten i temaet brukernes fareoppfattelse. For å gi studiet faglig bredde, intervjuet jeg også representanter fra Vegvesenet. I tillegg til å samle inn primærdata gjennom intervjuer, har jeg også innhentet sekundærdata i form av dokumenter fra fagmyndighet.
Funnene viser at rasfaren påvirker veibrukerne særlig de første dagene etter at ras har gått. Forutsigbarhet og objektivitet i myndighetenes rassikringsprosess spiller også en sentral rolle for veibrukernes risikopersepsjon. Flere veibrukere uttaler at en konkret dato for tunnelbygging vil gjøre dem tryggere. Prioritering mellom by og land, sikkerhet og fremkommelighet er andre aspekter som spiller en stor rolle for enkelte veibrukere. Valg av informasjonskilder viser seg også å ha en relevant påvirkningskraft, og brukere oppsøker oftest informasjonskildene med lik risikotilnærming som dem selv. | |
