| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan Avinor definerer sikkerhetsnivået på deres lufthavner. Studien fokuserer på security-arbeid, som viser til sikkerhetsarbeid rettet mot forebygging av tilsiktede handlinger mot luftfarten. Terrorisme står som den største security-risikoen.
Avinor definerer sikkerhetsnivået på bakgrunn av hvordan deres lufthavner samsvarer med ulike security-regler i et felleseuropeisk regelverk. I etterkant av 11. september 2001 angrepene mot USA, utviklet EU et detaljert regelverk som alle lufthavner i EU var forpliktet til å følge. Luftfartsmyndigheten i hver EU-stat skal føre tilsyn med at lufthavnene samsvarer med alle kravene i regelverket. Hvert punkt i regelverket kalles for en KPI (Key performance indicator). I Norge utfører Luftfartstilsynet inspeksjoner av Avinors lufthavner, for å sikre at security-arbeidet er i henhold til EU-kravene. I etterkant av inspeksjonene mottar Avinor en tilsynsrapport hvor graden av samsvar med regelverket fremlegges i form av en score (1-5).
1 er alvorlig avvik fra regelverket mens 5 er svært godt samsvar. Det er på bakgrunn av disse tallene at Avinor definerer og evaluerer sikkerhetsnivået på deres lufthavner.
Studien har som formål å undersøke sammenhengen mellom disse KPIene som brukes for å definere sikkerhetsnivået, og hvordan KPIene faktisk påvirker sikkerhetsnivået. Det er en antakelse at KPIene er sikre og pålitelige indikatorer som kan definere sikkerhetsnivået på lufthavnene. En slik sammenheng er imidlertid aldri bevist. Å definere sikkerhetsnivået på bakgrunn av samsvar med et regelverk, forutsetter at regelverket beskriver alle mulige trusler som er rettet mot luftfarten. Historien har vist at terrorister har klart å utvikle nye metoder som har overlistet de gjeldene sikkerhetstiltakene på lufthavnene.
Studiens empiri er innhentet fra intervjuer med security-ansatte i Avinor, Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet. I tillegg er det blitt foretatt dokumentanalyser av et utvalg tilsynsrapporter, samt en analyse av datamaterialet som Avinor bruker for å definere sikkerhetsnivået.
Resultatene viser at KPIene i regelverket er utarbeidet på bakgrunn av historiske hendelser, grundige risiko og trusselvurderinger, etterretningsarbeid og i samarbeid mellom en rekke eksperter. Det foreligger derfor en delvis sammenheng mellom KPIene og det faktiske sikkerhetsnivået, da KPIene retter seg mot de fleste risikoene som foreligger mot luftfarten. Funn fra empirien viser imidlertid at sammenhengen er ufullstendig og ikke sterk nok til at sikkerhetsnivået utelukkende kan defineres på bakgrunn et slikt grunnlag. Regelverket beskriver ikke alle mulige metoder som terrorister kan ta i bruk, samtidig som at usikkerhet, tilfeldigheter og metodiske svakheter kan påvirke Luftfartstilsynets inspeksjoner. Det kan føre til at resultatene av inspeksjonene gir feilaktige indikasjoner på det reelle sikkerhetsnivået. Studien trekker derfor frem behovet for å erkjenne av at det foreligger en viss usikkerhet utover de tallene som definerer sikkerhetsnivået. Studien konkluderer med at det er forskjell mellom samsvarsnivå med regelverket og sikkerhetsnivå, og at det kan være feil og misvisende å definere sikkerhetsnivået i luftfarten på et slikt grunnlag. Et fokus på organisasjonsprosesser som gir høy pålitelighet, vil føre til at security-arbeidet i luftfarten i større grad vil inneholde en bevissthet om at regelverket ikke dekker alle trusler. Samtidig vil pålitelighet kunne føre til en bevissthet om at security-arbeid er en kontinuerlig prosess som aldri blir fullført, til tross for at Luftfartstilsynet sine resultater tilsier at det ikke ble avdekket avvik og at sikkerhetsnivået derfor er høyt. En slik bevissthet vil føre til at de ansatte vil være klar over at det reelle sikkerhetsnivået kan være et helt annet. På den måten vil de være mer forberedt, bevisste og tilpasningsdyktige ovenfor uventede situasjoner og hendelser som ikke dekkes av KPIene i regelverket. | |
