En fleksibel utfører? Hjemmesykepleieren sine erfaringer med tverrfaglig samarbeid rundt personer med ROP-problematikk.

Abstract

Personer med problemer knyttet til rus, psykisk helse og somatisk sykdom og som får sin oppfølging i bostedskommunen er økende, noe som stiller krav til kommunens helsetjenester og organiseringen av disse. Forskning viser at denne gruppen mennesker i gjennomsnitt lever 15-20 år kortere enn normalbefolkningen, mye på grunn av somatiske sykdommer som kan forebygges og behandles. Sykepleiernes kompetanse innen psykisk og somatisk sykdom er viktig for å kartlegge, forebygge og behandle somatisk sykdom hos personer med ROP-problematikk i hjemmesykepleien og deres bidrag i det tverrfaglige samarbeidet vil være viktig. Hensikten med studien var å undersøke sykepleiere i hjemmesykepleien sine opplevelser knyttet til det å skulle tilby helsehjelp til personer med ROP-problematikk, hvordan det tverrfaglige samarbeidet opplevdes og hvilke forhold som kunne tenkes å påvirke det. Målet med studien var å undersøke hvordan det tverrfaglige samarbeidet opplevdes fra et sykepleierperspektiv. Jeg fikk svar på disse spørsmålene ved hjelp av et semi-strukturert forskningsintervju gjennomført på telefon av åtte sykepleiere i to kommuner. Disse analyserte jeg ved hjelp an K. Malteruds ”Systematisk tekstkondensering”. Funnene fra studien peker på at sykepleierne i hjemmesykepleien hadde et stort ansvar for personer med ROP-problematikk i kommunen men at manglende informasjonsutveksling, få møtepunkt, lite fokus på kompetanseheving, tidsnød og knappe ressurser kunne gjøre det tverrfaglige samarbeidet utfordrende. Sykepleierne etterlyste derfor et tettere og mer likeverdig samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne i kommunehelsetjenesten.

Humans who suffer from both severe mental illness, drug abuse and somatic disease and gets their treatment and follow-up from the municipal health services are increasing, which make demands on organization of healthcare in the municipality. Research indicates that this group of people have a decreased lifespan of 15-20 years compared to the rest of the population, much due to diseases that can be prevented and treated. The community-based nurses competence in mentally and physical illness are important to approach, prevent and treat somatic disease in people with severe mental illness and substance abuse. The nurses contribution in the interprofessional collaboration will therefore be of great importance. The purpose of the study was to examine the community-based nurses experiences with providing healthcare to people with severe mental illness and substance abuse, how the interprofessional collaboration was experienced and which factors affected upon it. The study aimed to investigate the interprofessional collaboration from a nurses point of view. I collected data using a semi-structured interview of eight nurses in two municipalities in western Norway. I analyzed the data from the interviews using K. Malteruds ”Systematic text condensation”. The results indicates that community-based nurses had a great responsibility for the care provided to people with both severe mental illness and substance abuse but that a lack of exchange of information, few areas of meeting with the other participants in the collaboration, low focus on development of skills and competence and lack of time and resourses could challenge the interprofessional collaboration. The nurses calls for a denser and more equal collaboration between the service providers in the municipal health services.