| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Formålet med denne oppgaven, er å få økt kunnskap om ansattes erfaringer fra- og hva de opplever er viktig i, arbeidet med enslige mindreårige.
Problemstilling: Oppgavens problemstilling lyder som følger: ««Hvordan erfarer de ansatte i kommunale botiltak at de arbeider med enslige mindreårige?»
Nøkkelord: Enslige mindreårige flyktninger, enslige mindreårige, omsorg, relasjon og boforhold.
Teorigrunnlag: Oppgaven bygger på teori om resiliens og Aaron Antonovskys begrep, «opplevelse av sammenheng»
Forskningsmetode: Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign, med intervju av ansatte i kommunale botiltak for enslige mindreårige som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av 5 informanter som arbeider i kommunale botiltak for enslige mindreårige.
Oppgavens funn: Informantenes erfaringer viser at de gjør en omfattende jobb med veiledning, motivering og undervisning i forhold til ungdommene.
De gjør et grunnarbeid med kartlegging og utarbeiding av individuelle oppfølgingsplaner, hvor det, ifølge de fleste informantene, gis rom og muligheter for individuell tilpassing og tilrettelegging. De er opptatt av at barnets stemme skal bli hørt.
Deres erfaringer viser at de er tilgjengelige for den enkelt ungdom, gir omsorg og støtte og hjelper ungdommene med å regulere seg og bidrar til å dempe konflikter i, og utenfor boligen. Informantene fortalte at de erfarer at de får en tett og god relasjon til ungdommene og de sammenligner seg med mor eller far.
I tillegg viser deres opplevelser og erfaringer med hvordan de jobber, at har en kontrollfunksjon ved at de formidler husregler, regulerer innetider og ved at de formidler overordnede normer og regler i det norske samfunnet. De formidler også hva som er vanlig for ungdommer flest, i ulike situasjoner i hverdagen. | |