Sykepleieren i møte med pasienter med langvarig anoreksi

Abstract

Bakgrunn: Sykdomsforløpet ved anoreksi kan strekke seg over flere tiår. Sykdommen fører til store psykiske og fysiske påkjenninger, har stor innvirkning på livskvaliteten og kan være livstruende.

Hensikt: Hensikten er å undersøke hva forskning sier om prognosene for langvarig anoreksi, og å se dette i sammenheng med hvordan sykepleieren gjennom sitt arbeid og sin væremåte kan bidra til å formidle håp og motivere pasienten til endring.

Metode: Ved å systematisk sammenstille data fra to kvantitative og to kvalitative studier i en integrativ litteraturoversikt, har flere perspektiv og vinklinger sammen fått danne en ny helhet i forhold til hvordan sykepleieren best mulig kan møte pasientgruppen. Travelbees sykepleieteori og annen relevant faglitteratur har også ligget til grunn i denne prosessen.

Resultat: Antall friske er økende parallelt med økende behandlingslengde. Fullstendig tilfriskning er mulig selv flere tiår etter sykdomsdebut. Dødeligheten er ansett for å være betydelig, men vanskelig å fastsette. Pasientens opplevelse av å bli hjulpet og forstått avhenger i stor grad av hvor pasienten befinner seg i sykdomsforløpet. Pasientene trekker frem empati, støtte, fremtoning og imøtekommenhet som viktig i møte med sykepleieren. At sykepleieren har tro på pasientene, trekker frem ressurser og aktivt involverer der det er mulig, gir motivasjon, håp og et gunstigere utgangspunkt for behandling.

Konklusjon: Sykepleieren spiller en viktig rolle i å formidle håp, styrke, livsmot og motivasjon til pasienten. Sykepleieren har også en viktig rolle i tydeliggjøringen av hva som er reelle utfall av sykdommen. Gode møter med helsepersonell, tid til å arbeide med årsakssammenhenger og at de rundt pasienten viser at de har tro på pasientens ressurser, er assosiert med større mulighet for å bli frisk.

Nøkkelord: sykepleie, anoreksi, motivasjon, håp, livsmot, mestring, prognoser

Background: The course of the disease in anorexia can extend over several decades. The disease leads to great mental and physical strain, has a great impact on the quality of life and can be life-threatening.

Purpose: The purpose is to examine what research says about the prognosis for severe and enduring anorexia nervosa, and to see this in connection with how the nurse through her work and her way of being can contribute to conveying hope and motivating the patient to change.

Method: By systematically compiling data from two quantitative and two qualitative studies in an integrative literature review, several perspectives and angles together have formed a new whole in relation to how the nurse can best meet the patient group. Travelbee's nursing theory and other relevant literature have also formed the basis of this process.

Result: The number of healthy patients is increasing in parallel with increasing treatment duration. Complete recovery is possible even decades after the onset of the disease. Mortality is considered significant but difficult to determine. The patient's experience of being helped and understood depends to a large extent on where the patient is in the course of the disease. Patients highlight empathy, support, appearance and hospitality as important in meeting with the nurse. The fact that the nurse has faith in the patients, draws out resources and actively involves where possible, provides motivation, hope and a more favorable starting point for treatment.

Conclusion: The nurse plays an important role in conveying hope, strength, courage and motivation to the patient. The nurse also has an important role in clarifying what the real outcome of the disease is. Good meetings with healthcare professionals, time to work with causal relationships and the fact that those around the patient show that they have faith in the patient's resources are associated with a greater opportunity to recover.

Keywords: nursing, anorexia, motivation, hope, courage, coping, prognosis, SE-AN