Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med demensdiagnose som bor på sykehjem?

Abstract

Bakgrunn: Underernæring hos pasienter som er rammet av demens og bor på sykehjem er en utfordrende og stadig økende problematikk. Sykepleier har en sentral utøvende rolle i å observere, følge opp og tilrettelegge for pasientens ernæringsmessige behov. Dersom underernæring ikke blir oppdaget på et tidlig tidspunkt kan det få en rekke negative konsekvenser.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse forskjellige aspekter som påvirker pasientens ernæringsinntak og hva sykepleier kan gjøre for å forebygge underernæring.

Metode: Jeg har valgt ut tre vitenskapelige forskningsartikler og foretatt en litteraturstudie. Annen fagteori og relevant sykepleieteori er benyttet og utgjør mitt grunnlag i besvarelsen av oppgaven.

Resultat: Flere forskjellige aspekter spiller inn i arbeidet med ernæring til pasienter diagnosert med demens. Aspektene som kan bidra til å forebygge underernæring er sykepleiers inngående kjennskap til den enkelte pasient og gode fagkunnskaper om både ernæring og demens. Sykepleieren kan også aktivt benytte måltidssituasjonene for å observere og tilrettelegge for pasientens behov samt kartlegge pasientens utvikling. Sistnevnt vil god kommunikasjon og samhandling mellom de ulike aktørene involvert i ernæringsarbeidet kunne bidra til å forebygge underernæring.