Ivaretakelse av etterlatte ved selvmord

Abstract

Bakgrunn: Flere tusen blir årlig etterlatte ved selvmord til tross for det økte søkelyset. Etterlatte vil gjennomgå en sorg og krise, som sykepleier må kunne møte.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke etterlatte ved selvmord sine opplevelser og erfaringer, og hvordan sykepleier kan bidra etter hendelsen.

Metode: Vi har i denne oppgaven brukt Fribergs metode (2017) for å utarbeide en integrativ litteraturoversikt. Innsamlingen av datamaterialet består utelukkende av vitenskapelige artikler, som har en kvalitativ tilnærming. Artiklene har blitt analysert ut ifra Fribergs (2017) tankemodell og arbeidsmåte. Videre har vi sammenstilt de ulike funnene i artiklene, og sammen med relevant faglitteratur tolket og reflektert til en ny helhet, som har blitt til vårt resultat.

Resultat: Etterlatte følte sterke følelsesmessige reaksjoner i variert tid etter at selvmordet hadde funnet sted. I etter tid beskriver de en følelse av stigma og skyld, både av familie, venner og bekjente. Dette kunne forsterke følelsen av å være alene i sorgen. Anerkjennelsen var av stor betydning for å kunne gå videre, og ta med seg den avdøde videre i livet. Underveis identifiserte etterlatte et behov for informasjon, veiledning og navigering gjennom tilgjengelige støttetilbud.

Konklusjon: Litteraturstudien viser at selvmordet har stor innvirkning på den psykologiske velværen til de etterlatte. Ved å tørre å bli berørt i møte med etterlatte ved selvmord, vil det kunne bidra til opplevelse av god sykepleie. Sykepleier kan bidra til dette ved å lytte, anerkjenne og skape åpenhet rundt selvmordet. Å gi støtte kan sykepleier gjøre ved å gi relevant og aktuell informasjon, veiledning og navigering gjennom tilgjengelige støttetilbud.

Nøkkelord: Selvmord, etterlatte, opplevelser, sorg og krise, sykepleier, ivaretakelse.