Erfaringer fra profesjonelle verger, om betydningen av rollen i møte med vergehavere med rusbruk og psykiske lidelser.

Abstract

Studien har undersøkt hvilke erfaringer profesjonelle verger har med sin rolle i møte med vergehavere med rusbruk og psykiatri. Bakgrunnen var samfunnsdebatter knyttet til rusreformen, samt min erfaring i arbeid med pårørende til brukergruppen. Litteratur viser til hvordan vergerollen er en nyttig rolle både for vergehaver, men også på samfunnsmessig nivå. Litteraturen viste også til hvordan en kan forstå rus og psykiatriske lidelser som et individuelt problem, eller relasjonelt, hvor rusbruk og psykiatri også påvirker vedkommendes omgivelser. Hensikten med studien var å innhente kunnskap om hvordan vergene arbeider i praksis, og hvilke tanker de har knyttet til sin rolle, sammenlignet med profesjonelle roller og pårørenderollen. Kvalitative individuelle intervju var datainnsamlingsmetode. Inklusjonskriteriene var at vergene var ansatt som profesjonelle verger hos statsforvalter, og hadde vergehavere som slet med rus og psykiatri. Resultatene viste blant annet til hvordan vergene har tilbakemeldinger til statsforvalter om opplegget til vergene, hvilken relasjon vergehaver og vergen kunne få i vergeoppdraget, og hvordan denne relasjonen kunne gå over i en pårørenderolle for vergen. Vergene erfarte stigma knyttet til vergerollen og vergehaverrollen. Som en del av diskusjonen ble samfunnsnytten av vergemål drøftet, utnyttelse av vergehavers posisjon og makt i vergerollen, og rusreformen i forhold til vergenes erfaringer. Videre ble også relasjon og belastning drøftet i lys av funn fra vergene. Studien konkluderte med at vergene har ulike praksiser som er avhengig av flere faktorer, blant annet yrkesbakgrunn, holdninger og antall vergemål. Det var flere situasjoner som var utfordrende i arbeid med brukergruppen, men også muligheter for å gjøre en forskjell for vergehaver.