Beredskapsbevissthet i den spisse enden: En studie av Universitetet i Stavanger

Abstract

Bakgrunn og formål: Denne masteroppgaven er skrevet med et ønske om å undersøke hvordan Universitetet i Stavanger arbeider med krav utarbeidet av kunnskapsdepartementet, samt om dette arbeidet bidrar til en beredskapsbevissthet innad i egen organisasjon. Er ansatte ved UiS beredt?

Teori: For å belyse beredskapsbevissthet, har vi valgt å definere krisebegrepet og vise til ulike krisefaser med vekt på førkrisefasen. Videre definerer vi beredskap og ser på nasjonale retningslinjer for samfunnssikkerhet og beredskap, før vi går inn på beredskapshjulet samt kriterier for beredskapsplanlegging og beredskapsplaner. Dermed tar vi for oss kjennetegn på en HRO og trekker inn Collective Mindfullness teorien til Weick for å se på hvordan bevissthet kan sikres i en organisasjon. Vi tar videre for oss organisasjons og læringskultur og ser på læring og øvelser i denne forbindelse. Avslutningsvis gir vi en teoretisk beskrivelse på den spisse enden for å sikre forståelse av problemstillingen.

Problemstillingen vår med tilhørende forskningsspørsmål er:

Hvordan sikrer Universitetet i Stavanger bevissthet til beredskap i den spisse enden? - Hva er krav og forventninger til UiS i forhold til beredskap? - Hvordan arbeides det på UiS for å møte kravene til beredskap? - Hva er beredskapsbevisstheten i den spisse enden på UiS?

Metode: I vår oppgave har vi lagt til grunn en kvalitativ forskningsmetode hvor vi har undersøkt tre av UiS sine syv fakultet. Vi har gjennomført kvalitative intervju med fire forelesere samt enhetsansvarlig dekan for hvert av de respektive tre fakultetene samt beredskapskoordinator ved UiS. Besvarelsene fremkommer i oppgavens empirikapittel.

Konklusjon: Gjennom vår oppgave har vi avdekket at UiS gjennom nåværende arbeid, svarer til flere av kunnskapsdepartementet`s krav isolert sett. Hovedfunn gjennom vår drøfting viser at nåværende arbeid med beredskap ved UiS ikke bidrar til beredskapsbevissthet i den spisse enden. Vi kommer avslutningsvis i oppgaven med tilrådinger på hvordan UiS kan øke beredskapsbevisstheten i egen organisasjon. På nåværende tidspunkt er ikke den spisse enden beredt og beredskapsbevisstheten er lav.