Arkeologisk overvåking og delundersøkelse av gårdsanlegg fra yngre romertid på Bø, gnr. 110, bnr. 2, Hå kommune, Rogaland fylke

Abstract

I denne rapporten presenteres resultatene som fremkom under overvåkningen og utgravningen Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger, foretok på gården Bø, gnr. 110, bnr. 2, i Hå kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var oppgradering av en eksisterende landbruksvei som går gjennom et forhistorisk gårdsanlegg (id 60959). Oppgraderingen innebar å fjerne jorda og erstatte denne med grus i en strekning på 170 meter. Under Rogaland Fylkeskommunes kontrollregistrering i 2019 ble det klart at en oppgradering kunne føre til skader på en tuft (id 60959-2) og en gravhaug (id 60959-5). Et strekke på ca. 30 meter av den omsøkte veien ble heller ikke undersøkt i forbindelse med registreringen da det ble klart at området hadde stort potensiale for funn. For at en oppgradering av vegen skulle finne sted ble det satt som vilkår at tuften og eventuelt deler av gravhaugen ble dekket til med pukk, grus og duk. Dette skulle skje under overvåkning av Arkeologisk Museum. I tillegg skulle den 30 meter lange delen av veien som ikke ble registrert undersøkes arkeologisk. Vedtaket var en §8.1 dispensasjon; et mindre privat tiltak finansiert av Riksantikvaren. Den arkeologiske overvåkingen/undersøkelsen fant sted i perioden 26. august til 3. september 2019 og ble utført av prosjektleder Oliver Sørskog og arkeologene Solveig Sølna Rødsdalen og James Redmond. Etter at tildekkingen av tuften var ferdiggjort, ble de siste 30 meter av traktorveien flateavdekket ned til funnførende nivåer. Like sør for den tildekte tuften ble det påtruffet et relativt tykt kulturlag som viste omfattende aktivitet i romertid. Selv om tuften ikke ble arkeologisk undersøkt, er det nærliggende å koble aktiviteten i romertid til gårdsanlegget. Det ble også, sammen med Rogaland Fylkeskommunes registreringer, påvist strukturer og anlegg fra bronsealder, førromersk jernalder og overgangen folkevandringstid/merovingertid. Disse sporene er av mer sporadisk karakter og kan ikke med sikkerhet knyttes til gårdsbosetning i innmark, men de kan likevel bidra med verdifull informasjon om endringer i bruken av landskapet over tid. Selv om undersøkelsen hadde et svært begrenset omfang, har den likevel vært med å bidra til økt kunnskap om ødegårdsanleggene i Rogaland.