Arkeologisk undersøkelse av innlandslokalitet fra mellom- og seinmesolitikum, med spor etter aktivitet i tidligneolitikum, seinneolitikum/bronsealder og førromersk jernalder. Bollestad, Gnr. 8/19, Gjesdal kommune. Prosjekt: Arkeologi på nye veier. Bollestad I.

Abstract

Rapporten gjengir resultater fra en arkeologisk undersøkelse gjennomført av Arkeologisk Museum, UiS, i tidsrommet 4/8–6/10 2020 på lokaliteten Bollestad I (Id 264206) på Bollestad gnr. 8/19 i Gjesdal kommune, Rogaland. Lokaliteten ble undersøkt i forbindelse med prøveprosjektet «Arkeologi på nye veier», der Nye Veier bygger ny E39 mellom Røyskår i Agder og Ålgård i Rogaland. Bollestad I lå i beitemark øst for E39 og nord for Klugsvatnet, 160–162 moh., på en nedsenket terrasse med gresskledde bakker opp mot NØ og Ø. Lokaliteten ble etter registreringen beregnet til ca. 236 m2. Under utgravningen ble et areal på 121 m2 gravd i ruter og lag. Det ble gjort 8992 funn av bearbeidet stein og samlet inn 20 hasselnøttskall, 6 kullprøver og 5 biter skjell. Basert på teknologi, typologi og C14-dateringer, stammer funnmaterialet fra mellom- og seinmesolitikum, ca. 7700–5000 f.Kr. Det ble også gjort enkeltfunn fra tidligneolitikum, seinneolitikum/bronsealder og nyere tid. Ett hasselnøttskall ble datert til førromersk jernalder, ca. 400–200 f.Kr. Lokaliteten har trolig inngått i et nettverk av funksjonsforskjellige lokaliteter i den mesolittiske bruksfasen. Andelen mikrolitter er stor sammenlignet med andre mellommesolittiske lokaliteter i Sør-Norge. Dette indikerer at aktiviteten har vært særlig rettet mot jakt. Mikrolittene er antakelig både brukte og ødelagte mikrolitter som har blitt erstattet, medbrakte reservedeler og ubenyttede mikrolitter som er produsert på stedet. In situ produksjon av emner til redskaper er synlig i materialet, og redskaper er brukt og kastet. En bladformet pilspiss fra seinneolitikum/eldre bronsealder kan ha gått tapt under bruk. Verken dateringer eller funn viser aktivitet på stedet i denne perioden, så den er trolig en bortskutt pil. Om aktiviteten har vært sesongbetont eller av helårskarakter er det vanskelig å avgjøre på bakgrunn av det fremgravde materialet. Lokaliteten kan ha vært et sted man vendte tilbake til i form av målrettede jaktbesøk og som kortvarig oppholdssted under ferdsel fra kysten via Figgjo, fra Frafjord eller langs vannene mot SØ og Ø innover heiene. Mellommesolittiske lokaliteter er sjeldne langs kysten av Sør-Vestlandet siden strandlinjene fra den tiden i stor grad er oversvømte. Det kystnære innlandet er lite undersøkt i Norge, og man mangler fremdeles kunnskap om mobilitetsnettverkene de undersøkte kystlokalitetene fra mellom- og seinmesolitikum inngikk i. Utgravning av lokaliteter som Bollestad I bidrar til ny kunnskap om mellommesolitikum på Sør-Vestlandet, og til ny og utfyllende kunnskap om mellom- og seinmesolitikum på et overregionalt nivå. Funnmaterialet fra Bollestad I er velbevart med liten grad av patinering og hvitbrenning, og har stort potensial for fremtidige sammenføyningsstudier og teknologiske analyser. Lokaliteten er dessuten velegnet til studier av boplassorganisering.