Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLangeveld, Johannes
dc.contributor.authorRavndal, Mona
dc.date.accessioned2022-06-23T15:51:26Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.uis:inspera:81242514:36747012
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3000310
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDet har de siste årene vært en økning i omfang av skolefravær og unge uføre i det norske samfunnet, og flere opplever utenforskap. Formålet med denne studien har vært å sette søkelys på sosial tilbaketrekning som et fenomen, og fremme en faglig bevissthet i møte med et økende samfunnsproblem. Jeg har utforsket relasjonens betydning for sosial tilbaketrekning i ung alder, og hvorvidt det kan forstås som det japanske fenomenet Hikikomori. Hikikomori betyr «å trekke seg tilbake» og er et begrep som opprinnelig ble brukt i Japan på 90-tallet for å beskrive sosial tilbaketrekning. Fenomenet gjenkjennes nå også i flere andre land, og er stadig økende i omfang. Det finnes både kulturelle, samfunnsmessige og psykososiale årsaksforklaringer til Hikikomori fenomenet. I denne studien har jeg utforsket hvilken betydning relasjonelle årsaksfaktorer har for sosial tilbaketrekning i ung alder, og hvordan det kan ses i lys av Hikikomori fenomenet. Denne problemstillingen har blitt utforsket gjennom et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturert individualintervju som metode. Jeg har kartlagt hvilke erfaringer helsepersonell fra kommunale tjenestetilbud innen psykisk helse for barn og ungdom har i møte med sosial tilbaketrekning. Studien er belyst gjennom en beskrivelse av Hikikomori fenomenet og psykodynamisk tilknytningsteori. Hovedfunn i denne studien indikerer at sosial tilbaketrekning blant unge i Norge har flere likhetstrekk med Hikikomori fenomenet. Funn viser videre at lavt selvbilde, foreldrestil med svekket emosjonell kompetanse og mangel på tilhørighet kan føre til sosial tilbaketrekning blant unge.
dc.description.abstractIn recent years there has been an increase in the extent of school absenteeism and young disabled people in the Norwegian society, and more people experience exclusion. The purpose of this study has been to set the spotlight on social withdrawal as a phenomenon and promote a professional awareness in the face of a growing societal problem. I have explored the significance of the relationship for social withdrawal at a young age, and whether it can be understood as the Japanese phenomenon Hikikomori. Hikikomori means «to pull back» and is a term that originally was used in Japan in the 90`s to explain social withdrawal. The phenomenon is now recognized in many other countries, and its incidence is increasing. There are both cultural, societal, and psychosocial explanations to the Hikikomori phenomenon. In this study I have explored the significance of relational causal factors for social withdrawal at a young age, and how it can be seen in the light of the Hikikomori phenomenon. This issue has been explored through a qualitative research design with semi-structured individual interviewing as method. I wished to examine which experiences health personnel from municipal services within mental healthcare for children and youth have with social withdrawal. The study has been illuminated through a description of Hikikomori and psychodynamic attachment theory. Main findings in this study indicate that social withdrawal among young Norwegians has many similarities with the Hikikomori phenomenon. Findings show further that low self-esteem, parenting style with impaired emotional competence and lack of affiliation can lead to social withdrawal in young age.
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleHikikomori i Norge
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel