Livsmestring i skolen

Abstract

Formålet med studien er å undersøke hva lærere i ungdomskolen mener, og erfarer, ved at livsmestring nå er i den overordnede delen av læreplanverket. Livsmestring som blant annet skal bidra til at elevene utvikler kompetanse som fremmer psykisk helse, og gjennom positive tiltak lære seg å ta ansvarlige livsvalg i å mestre eget liv. Det står ikke noe om hva tiltakene i skolen skal være for å gi elevene kompetansen i å mestre eget liv. Forskningspro-sjektet tar derfor sikte på å belyse forskningshullet om hvordan skolen skal jobbe med livsmestring, og undersøker hva lærerne selv mener må ligge til grunn for å lære elevene å mestre livene sine. Det med henblikk på om relasjonskompetanse og tverrprofesjonelt samarbeid kan bidra til livsmestring og psykisk helse i skolen. Utgangspunkt for oppgaven er et kvalitativ forskningsdesign med semistrukturerte individualintervju som metode. Det er gjennomført fire intervjuer med ungdomsskole lærere, fra to ulik skoler. Intervjuene foregikk over teams på grunn av COVID-19 pandemiens restriksjoner om nærvær. Datamaterialet er transkribert ut fra opptakene på diktafon, og analysert gjennom systematisk tekstkondensering. Empirien fremstilles i tråd med oppgavens teoretiske referanseramme, som vektlegger teorier knyttet til livsmestring, psykisk helse, relasjonskompetanse og tverrprofesjonelt samarbeid. I lys av empirien kommer det frem at lærerne opplever livsmestring i skolen som et noe diffust og vidt begrep. Lærerne påpeker at det er utfordrende å være lærer i dagens samfunn, da flere ungdommer har større og mer komplekse utfordringer nå enn før. Lærerne trekker frem at det er utfordrende når rammene for opplæringen endres, uten at skolene får mer ressurser til å ut-føre den jobben det kreves i den nye overordnede delen av læreplanverket. Læreren belyser at de ikke har nok tid, eller den nødvendig kompetanse, til å møte elever som er sårbare for å utvikle psykisk uhelse, eller allerede har psykiske helse utfordringer. Det påpekes at relasjons-kompetanse er en grunnleggende egenskap alle ansatte i skolen bør ha, og at det er krevende å stå i elevenes emosjonelle smerteutrykk. Det trekkes frem at der er behov for tverrprofesjonelt samarbeid i skolen for å kunne møte kompleksiteten i dagen samfunns utfordring. Lærerne påpeker at der må mer ressurser og kompetanse i skolen for å bli en helhetlig arena som ivare-tar og utvikler enkeltmennesket til å mestre eget liv, slik rammene nå forventer av skolen.

The purpose of this study is to survey what teachers in junior high school think and experience around the fact that life mastery has become a part of the superior part of the curriculum. Life mastery shall among other things contribute to ensure that students develop competence that promotes mental health, and through positive measures learn to take responsible choices in how to master their own lives. It does not say what the measures should be in school in order to enable the students to gain competence in mastering their own lives. The research project is therefore high lightening the research hole about how schools should work with life mastery, and survey what the teachers think has to be an underlying reason to ensure that the students learn how to master their lives. This is to see if relationship skills, and interprofessional collaboration can contribute to life mastering, and mental health in schools. The base of the research is a qualitative research design with semi- structured individual interviews used as the method. There are conducted four interviews with junior high school teachers from two different schools. The interviews took place digitally via «Teams» in order to comply with the COVID-19 pandemic rules. The data material is transcribed from the recordings on dictaphone and analysed through systematic text condensation. The emperi is manufactured in line with the tasks theoretical reference frame, which high lights theories linked to life mastering, mental health, relationship skills and interprofessional collaboration. In light of the emperi, it is revealed that the teachers experience life mastery is a somewhat diffuse and broad term. The teachers point out that being a teacher today is a challenge due to the fact that today’s young people have bigger and more complex challenges than before. The teachers point out that this is challenging, when the framework for training is altered without more resources added to get the job done, based on what that is required in the new superior curriculum. They point out that they experience lack of time, and do not have the necessary competence in meeting with students who are vulnerable for developing mental illness, or who already have mental challenges. It is pointed out that relationship skills are a fundamental quality everyone who is working in schools should possess, and that it is demanding to stand in the student’s pain expression. The teachers also point out that there is need for interprofes-sional collaboration in order to meet the complexity in today’s challenging society. By this they mean that there has to be more resources and competence in schools in order for it to be-come a holistic arena that takes care of, and develops the single student to master its own life, as the framework for schools expect the teachers to do.