Relasjonsbehandling- ikke bare du, men også jeg. Hvordan fremme betydningen av egenrefleksjon hos miljøterapeuten
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3000317Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (EVU) [159]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Det er gjort lite forskning på temaetegenrefleksjon hos miljøterapeuten. Objektrelasjonsteorien beskriver kontaktutviklingen fra spedbarnsalder og viser hvordan barnet lærer å speile seg og relatere til andre mennesker. Dermed gir objektrelasjonsteorien oss kunnskap om det å etablere relasjoner og hjelper oss til å forstå og reflektere rundt pasientens samt egen relasjonskompetanse. Vi gjorde et kvalitativtlitteraturstudium med bruk av en tematisk analyse-metode for å løfte fram betydningen av egenrefleksjon hos miljøterapeuten i psykiatrisk sengepost. Arbeidet ble kvalitetssikret med bruk av PRISMAflow-skjema og PRISMA sjekkliste. Vi brukte databasene Cinahl, Medline, Socindex og Oria, med søkeord “self-awareness”, “psychiatric care” og “nurse/nursing”.Vi gjorde et utvalg på fire artikler som belyste problemstillingen. Artiklene vi analyserte, viser til flere positive effekter ved at fagpersonen tar egenrefleksjon på alvor. Vi delte funnene inn i to hovedkategorier: forebygging og positive gevinster, som igjen er delt inn i fem underkategorier hver. Disse viser til betydningen av egenrefleksjon: Forebygging av negative konsekvenser av å stå i arbeid med mennesker i krise, og positive gevinster som personlig og faglig utvikling og bedre pasient-terapeutrelasjon. Research on self-reflection by milieu-therapists has been scant. Object-relational theory describes how contact with parents, from the early weeks of the infant’s life, functions as a mirror of the self. This function is of significance in the infant’s ability to develop relations to others. Object-relational theory thereby informs us about the way relations are established and helps us to reflect on and understand our own relational competence as well as the patient’s. We conducted a qualitative study of literature, applying a thematic analytical method in order to lay stress upon the importance of self-reflection by the milieu-therapist in a psychiatric ward. The thesis was qualified by the help of a PRISMAflow scheme and a PRISMAchecklist. We employed the data-base of Cinahl, Medline, Socindex and Oria with the catchwords ‘self-awareness’, ‘psychiatric care’ and 'nurse/nursing’. Four articles that shed light on the issue of concern were selected. The articles analyzed reveal several positive effects of serious self-reflection by professionals. We divided our findings into two main categories: prevention and reward. Both maincategories were divided into five sub-categories. They show the importance of self-reflection. Prevention of negative consequences of sustained interaction with people in crisis, and reward as personal and professional development and improved patient-therapist relations.