Miljøterapi og relasjon i en krisetid- Erfaringer fra covid-19 pandemien

Abstract

Bakgrunn: Miljøterapi, relasjon og den dynamiske prosess ses som grunnleggende behandlingstilganger på en lang rekke norske psykiatriske sengeavdelinger. Restriksjonene og smittevernstiltakene som myndighetene innførte under covid-19 pandemien kan ha påvirket helsepersonalets mulighet for å gjøre bruk av miljøterapi og relasjonelle metoder til å møte pasientene best mulig. Hensikt: Hensikten med dette studie var at avdekke hva sykepleiernes erfaringer med covid-restriksjoner i den psykiatriske sengepost var, og hvordan det hadde innvirkning på miljøterapien og relasjonen til pasientene. Metode: Studien bygget på en kvalitativ design med en induktiv tilnærming. Datamaterialet ble innhentet gjennom intervju med 8 sykepleiere. Der ble benyttet en semistruktureret intervjuguide og materialet ble etterfølgende analysert med systematisk tekstkondensering. Resultater: Funnene deles opp i to hovedtema hvor det første belyser utfordringer i miljøterapi og det andre belyser positive aspekter. Det første hovedtemaet utgjorde den tyngste delen av studien. Hovedtemaene ble belyst gjennom følgende underliggende tema Makt, Paternalisme, Avmakt, Utilstrekkelighet, Belastning, Frykt, Avstand, Isolasjon, Tidstyv, Positive følger av restriksjonene. I dette beskrives den formynderiske rollen, mulighet for å etablere relasjoner, miljøterapeutiske metoder, støtte og omsorg. Frykten for smitte og for å gjøre feil i samhandlingen med pasientene førte til at informantene ble ytterlig hemmet i samhandlingen med pasienten. De positive følger av restriksjonene syntes ikke å oppveie de negative følger. Konklusjon: Dette studie viste at restriksjonene og hensynet til smittevern radikalt endret informantenes samhandling med pasientene og personalet imellom. Dette ble hemmende for relasjonsbyggingen med pasientene, og informantene følte at restriksjonene i flere tilfeller tokk bort mange av de miljøterapeutiske teknikker de var vant med å bruke. Dette følte informantene skapte en avstand mellom de og pasientene, og informantene følte at de ikke gav en like god behandling som før restriksjonene og smittevernstiltakene ble innført.

Background: Milieu therapy, relations and the dynamic process is seen as fundamental treatment approaches in several Norwegian psychiatric wards. Restrictions and infection control measures introduced during the covid-19 pandemic may have affected health professional’s possibility to use milieu therapy and relational methods to meet patients best possible.

Intention: The intention of this study was to uncover what the nurses experience with covid-19 related restrictions in psychiatric ward was, and how it affected milieu therapy and the relations with the patients.

Method: The study built on a qualitative design with inductive approach. The data was obtained through interview with 8 nurses. There was used a semi structured interview guide and the data was subsequently analysed with systematic text condensation.

Results: The finding was divided into two main themes, where the first illuminates the challenges in milieu therapy and the second illuminates positive aspects. The first main theme constituted most of the study. The main themes were illuminated through the following underlying themes Power, Paternalism, Powerlessness, Insufficiency, Burden, Fear, Distance, Isolation, Time thief, Positive follows of the restrictions. Here the paternalistic role, the possibility to establish relations, milieu therapeutic methods, support and care are described. The fear of contagion and to make mistakes in interaction with patients led to that the informants were exceedingly inhibited in the interaction with patients. Positive effects following the restrictions while the didn’t seem to outweigh the negative effects.

Conclusion: This study showed that restrictions and infection control measures radically changed the informant’s interaction with patients and fellow health professionals. This was repressing to the relationship building with the patients, and the informants felt the restrictions took away many of the milieu therapeutic methods they were used to apply. The informants felt that this created a distance between them and their patients, and the informants felt that they didn’t provide as good an treatment as before the restrictions and infection control measures were instigated.