Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, nettverk og sosial funksjon

Abstract

Å bli rusfri handler om langt mer enn å slutte å bruke rusmidler. Jeg ønsker å belyse noe av kompleksiteten i overgangen fra et liv preget av rus på sidelinjen av det «normale» samfunnet og endringsprosessen den rusavhengige gjennomgår for å finne seg selv og sin plass i samfunnet. Problemstilling/hypoteser: Styrkes pasientenes sosiale nettverk og funksjonsnivå gjennom langtids døgnbehandling for rus og psykiske lidelser i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser? For å få et innblikk i pasientens sosiale nettverk og funksjonsnivå har jeg sett på pasientenes personlige relasjoner, deltakelse i ulike aktiviteter og om pasienten har påbegynt skole, eller vært i lønnet arbeid. Metode: Oppgaven baserer seg på data fra deler av et kvalitetsutviklingsprosjekt fra en avdeling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser ved Stavanger Universitetssykehus, Gauselskogen. Pasientene ble intervjuet ved behandlingsstart, i den avsluttende perioden av behandlingen, og 12-18 måneder etter at behandlingen var avsluttet. Ved innhenting av data og analyse av data har jeg valgt å bruke kvantitativ metode. I diskusjonskapitlet har jeg drøftet funn i lys av det teoretisk bakteppe, med fokus på relasjonens betydning for behandlingsprosessen. Jeg har også reflektert over hvordan sosiale ferdigheter og sosialt nettverk kan ha betydning for medborgerskap og integrering i det «normale» samfunnet. Funn/resultater/konklusjon: Analysene viser at et betydelig antall av pasientene startet opp i lønnet arbeid, på ulike studier, begynte med fysisk aktivitet og fikk andre former for hobbyer, et høyt antall av pasientene etablerte nye rusfrie relasjoner til venner og partnere i løpet av behandlingsperioden og 12-18 måneder etter avsluttet behandling. Dette kan bety at tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse med en biopsykososial tilnærming på avhengighet kan styrke pasientens sosiale nettverk og sosiale funksjon, noe som igjen kan være med å bidra til langsiktig rusfrihet og medborgerskap.

To become drug-free is about much more than just to quit with drugs. I want to look at some of the complexity in the transition from a life characterized by drugs and on the sideline of the “normal” society, and the process of change the addict undergoes, to find him-/herself, and a place in society. Hypothesis: Are patients' social networks and functional levels strengthened through long-term inpatient treatment for intoxication and mental disorders in interdisciplinary specialized treatment of intoxicants? To get insight into the patient's social network and level of function, I have looked at the patients' personal relationships, participation in various activities, and whether the patient has started school, or been in paid work. Method: The thesis is based on data from parts of a quality development project from a department within interdisciplinary specialized treatment of substance abuse disorders at Stavanger University Hospital, “Gauselskogen”. Patients were interviewed at the start of treatment, in the final period of treatment, and 12-18 months after the end of treatment. When collecting data and analyzing data, I have chosen to use a quantitative method. In the discussion chapter, I have discussed findings in the light of the theoretical background, with focus on the significance of social relations for the treatment process. I have also reflected on how social skills and social networks impact on citizenship and integration into the "normal" society. Findings / results / conclusion: The analyzes show that a large number of patients started changed a lot in their lives during the treatment period, and 12-18 months after the end of treatment. Several started working or started to study, some started with physical activity or got other forms of hobbies, and a high number of patients established new drug-free relationships with friends and partners. The findings indicate that interdisciplinary specialized treatment of substance abuse with a biopsychosocial approach to addiction, can strengthen the patient's social network and social function, which in turn can contribute to long-term recovery from substance abuse, and a feeling of citizenship in the “normal” society.