| dc.description.abstract | Sammendrag
Selvmord er en stor utfordring i samfunnet, og det finnes en nasjonal plan for selvmordsforebygging. Planen omhandler ikke tiltak på individnivå, foruten risikokartlegging. Dette er en alvorlig mangel. Både pasienter og fagpersonell viser til liknende fenomener for recovery fra selvmordstruet tilstand; vi presenterer en modell med seks hovedkategorier som må være til stede i interpersonlig selvmordsforebyggende arbeid.
Bakgrunn
Som fremtidige sykepleiere som ønsker å arbeide innen psykiatrien, vil vi møte selvmordstruede pasienter. Det er viktig å vite hvordan man best skal møte pasientgruppen, og hva som har effekt. Dersom selvmordstruede ikke møtes riktig, kan det føre til redusert livskvalitet, og i verste fall tap av liv.
Hensikt
Gi oversikt over tiltak som kan hjelpe selvmordstruede pasienter, til bruk i interpersonlig selvmordsforebyggende arbeid.
Metode
Det ble utført en integrativ litteraturoversikt av fire kvalitative forskningsartikler. Kvalitativ litteraturanalyse, i kombinasjon med sentrale teoriske perspektiver, utgjør grunnlaget for å belyse problemstillingen.
Resultater
For å bidra til recovery fra selmordtruet tilstand må sykepleier skape god relasjon og sosial tilknytning, etablere en støttende arbeidsallianse med pasienten, og tilby individualisert behandling. Målet må være å fremme håp. Det bidrar til at pasienten klarer å gjenopprette evnen til å styre eget liv, og kan finne nye måter å mestre livet på. For å få til dette må personalet være tilpasningsdyktige og ha godt teamarbeid. | |
