Hvordan kan sykepleier hjelpe pasienter med alvorlig psykisk lidelse til økt motivasjon for fysisk aktivtet

Abstract

Bakgrunn: Rundt halvparten av befolkningen vil i løpet av livet få en psykisk lidelse som er behandlingstrengende, de vanligste diagnosene er depresjoner, angstlidelser og misbruk av rusmidler. Den hyppigst brukte behandling er samtale terapi og medikamentell behandling. Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert hos personer med milde til moderate depresjoner og kronisk tretthetssyndrom. Det kan også være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Fysisk aktivitet gir gunstige virkninger på flere plan hos personer og er et kostnadseffektivt tiltak

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleier kan hjelpe pasienter med alvorlig psykisk lidelse til økt motivasjon for fysisk aktivitet.

Metode: Vi har brukt integrativ litteratoversikt som metode for denne oppgaven, og har brukt oppdatert fag og forsknings litteratur for å belyse vår hensikt. Vi har valgt fire artikler, hvor to har pasient perspektiv og to har sykepleierperspektiv.

Resultat: Hvordan sykepleier opplever sin egen rolle med tanke på å motivere pasienter med alvorlig psykisk lidelse til økt fysisk aktivitet. Sykepleierne hadde liten tro på effekten av trening på alvorlig psykisk lidelse. Studie av effekten motivasjonsgrupper med pasienter med schizofreni lidelser kontra kontroll grupper uten motivasjonsgrupper. Studiene viste en viss effekt av motivasjonsgrupper sammenlignet med kontrollgruppen.

Diskusjon: Studiene som ble gjennomført er korte, og har flere mangler som gjør at det er vanskelig å kunne dra slutninger ut ifra resultatene. Resultatene viser derimot en trend, at motivasjonsgrupper har en viss effekt på deltagelse og utholdenhet i fysisk aktivitet.

Konklusjon: Det trengs mer og lengre forskning for å kunne si om motivasjonsgrupper har en effekt på deltagelsen i fysisk aktivitet hos pasienter med schizofreni.

Background: About half of the population will develop a mental illness that requires treatment during their lifetime, the most common diagnoses are depression, anxiety disorders and substance abuse. The most commonly used treatment is cognitive therapy and drug treatment. The effect of physical activity is well documented in people with mild to moderate depression and chronic fatigue syndrome. It can also be helpful in panic disorder, generalized anxiety disorder, schizophrenia, chronic pain conditions and alcoholism. Physical activity has beneficial effects on several levels in people and is a cost-effective measure.

Purpose: The purpose of the thesis is to investigate how nurses can help patients with severe mental illness to increase motivation for physical activity.

Method: We have used an integrative literature review as a method for this thesis, and have used updated academic and research literature to shed light on our purpose. We have chosen four articles, where two have a patient perspective and two have a nurse perspective.

Result: How the nurse experiences her own role in terms of motivating patients with severe mental illness to increased physical activity. The nurses had little faith in the effect of exercise on severe mental illness. Study of efficacy motivation groups with patients with schizophrenia disorders versus control groups without motivation groups. The studies showed a certain effect of motivation groups compared to the control group.

Discussion: The studies conductet had short duration, and have several short commings that make it difficult to draw conclusions based on results. The results, on the other hand, show a trend, that motivational groups have a certain effect on participation and endurance in physical activity.

Conclusion: More and longer research is needed to be able to say whether motivational groups have an effect on participation in physical activity in patients with schizophrenia.