Hvordan kan sykepleier bidra til økt mestring ved hjelp av fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon?

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Depresjon er en psykisk sykdom som rammer millioner av mennesker over hele verden. Utfra et helsefremmende perspektiv er det nødvendig å iverksette tiltak. Eksempel på tiltak er fysisk aktivitet, som kan bidra til å fremme mestringsfølelse. Mennesker med depresjon kan oppleve liten mestringsfølelse og være mer fysisk inaktive, sammenlignet med resten av befolkningen. Dette er verken positivt for pasienten selv eller samfunnet, og vi vil derfor se på effekten av fysisk aktivitet i behandling av depresjon. Sykepleieres oppgave i dette arbeidet vil være å støtte pasienten, og skape gode relasjoner som resulterer i helsefremmende arbeid.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om hvordan sykepleier kan bidra til økt mestring, og fremme fysisk aktivitet i behandling av depresjon hos voksne ved en psykiatrisk sengepost.

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til økt mestring ved hjelp av fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon?

Metode: Denne oppgaven er en litteraturoversikt. For å besvare problemstillingen har vi brukt fem vitenskapelige studier, både kvalitativ og kvantitativ metode. Vi har også anvendt relevant pensum og faglitteratur.

Resultater: Resultater viser at fysisk aktivitet har positiv effekt som behandling av pasienter med depresjon på psykiatrisk sengepost. Best effekt har det sammen med andre klassiske behandlingsformer som medikamentell og psykologisk behandling samt samtaleterapi. Resultater viser at dette kan hjelpe pasienten til å kjenne på mestring og øke livskvalitet. Funn viser at sykepleiers holdninger henger tett sammen med pasienters holdninger. Gjennom individuell tilnærming til fysisk aktivitet, kombinert med en personlig tro på at det gir helsefremmende fordeler, viser forskning at det kan påvirke pasienten positivt.

Nøkkelord: Fysisk aktivitet, depresjon, sykepleier, mestring, psykisk helse.

Summary

Background: Depression is a mental illness that affects millions of people around the world. From a health-promoting perspective, it is necessary to take action. Examples of measures are physical activity, which can help promote feelings of coping. People with depression may experience little sense of coping and be more physically inactive, compared to the rest of the population. This is neither positive for the patient himself nor society, and we will therefore look at the effect of physical activity in the treatment of depression. The nurses' task in this work will be to support the patient, and create good relationships that result in health promotion.

Objective: The purpose of the thesis is to gain increased knowledge about how nurses can contribute to increased coping, and to promote physical activity in the treatment of depression in adults at a psychiatric ward.

Problem: How can nurses contribute to increased coping through physical activity in patients with depression?

Method: This thesis is a literature overview. To answer the problem, we have used five scientific studies, both qualitative and quantitative methods. We have also used relevant syllabus and non-fiction.

Results: Results show that physical activity has a positive effect as a treatment for patients with depression in psychiatric wards. The best effect has it together with other classic therapies such as drug and psychological treatment as well as conversational therapy. Results show that this can help the patient feel mastery and increase quality of life. Findings show that nurses' attitudes are closely linked to patients' attitudes. Through an individual approach to physical activity, combined with a personal belief that it brings health-promoting benefits, research shows that it can positively affect the patient.

Keywords: Physical activity, depression, nurse, coping, mental health.