Mødrenes utfordringer med å ta imot sykepleieveiledning, undervisning og informasjon i amming og kengurumetode etter prematur fødsel.

Abstract

Problemstilling

Kenguruomsorg er en gjennomførbar og kostnadseffektiv metode for å gi omsorg til fortidligfødte barn. Det omfattes av hud-mot-hud kontakt «kengurumetode» mellom moren og det nyfødte barnet og fullamming fra fødselen til sykehusutskrivelse. Metoden inkluderer også oppfølging av mødrene og premature barn etter hjemreise (WHO, 2018). I denne oppgaven skal vi fokusere på kengurumetode og amming under sykehusinnleggelsen. Sykepleierne spiller en viktig rolle for å sikre korrekt gjennomføring og fremming av denne metoden. Mange mødre opplever utmattelse og følelsesmessige reaksjoner etter fødsel, dermed har de et stort behov for veiledning, informasjon og undervisning.

Hensikt

Hensikten med oppgaven er å undersøke mødrenes utfordringer med å ta imot veiledning, undervisning og informasjon i kengurumetode og amming fra sykepleiere etter prematur fødsel.

Metode

Integrativ litteraturoversikt ble benyttet som metode i denne oppgaven. Fribergs analysemodell ble også brukt for å analysere tre vitenskapelige artikler. Relevante teorier og artikler, egne refleksjoner og funnene fra de vitenskapelige artiklene ble sammensatt for å besvare oppgavens formål.

Resultater og hovedkonklusjoner

Gjennomført litteraturgjennomgang viser at mødrenes utfordringer og sykepleieres holdninger kan ha innvirkning på riktig gjennomførelse og fremming av amming og kengurumetode. Mødrenes utfordringer kan være på grunn av dårlige opplevelser under og etter fødsel og utilstrekkelig samhandling mellom mor og sykepleier. Manglende kunnskap og pedagogisk kompetanse om amming og kengurumetode blant sykepleiere kan også påvirke mødres evne til å ta imot veiledning, informasjon og undervisning.