| dc.description.abstract | Bakgrunn: Multippel sklerose (MS) er en progredierende diagnose som rammer mange mennesker hvert år. Sykdommen følger med et komplekst samspill av psykiske og fysiske symptomer som fører til underidentifisering og utilstrekkelig behandling av pasientens psykiske behov. Symptomene påvirker funksjonalitet, særlig relatert til det aktive dagliglivet. På sikt fører dette til svekket livskvalitet.
Hensikt: Hensikten er å undersøke hvordan psykisk helse v/ MS påvirker livskvaliteten, samt belyse betydningen av psykologiske tiltak for å dekke de helhetlige behovene til pasienten.
Metode: Artikkelutvalget mitt består av to kvantitative og to kvalitative studier. Jeg har analysert disse etter Febe Fribergs analysemodell, som går ut på å dele opp helheten i deler, for så å sammenligne resultatene, og sette dem sammen til en ny helhet.
Resultat: Studiene presenterer funn som viser betydelige endringer relatert til pasientens depresjon og angst, ved studienes avslutning. Funnene konkluderer med et sterkt behov for tverrfaglig samarbeid, for å tilby pasienten nødvendig informasjon angående sykdommen og psykisk helse, for å tilby et helhetlig behov for pleie, samt for å bidra som et støttende nettverk for pasienten. Anbefalinger om at et MS-team bør inkludere MS-sykepleiere og sykepleiere spesialisert innen psykisk helse presenteres også i studiene.
Diskusjon: Sykepleiere har behov for et bredere kunnskapsgrunnlag i forhold til behandling av MS-pasienter, særlig rettet mot psykisk helse. Det anbefales aktiv tilnærming basert på et tverrfaglig samarbeid med profesjonelle aktører i helsevesenet, medikamentell, terapeutisk og rehabiliterende behandling, i tillegg til bruk av spørreundersøkelser i identifisering av pasientens nåværende behov. | |
