Sansestimulering i demensomsorgen

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn I overkant av 80 % av pasienter med langtidsplass på norske sykehjem har en form for demensdiagnose. Et grunnleggende prinsipp i demensomsorgen er å hjelpe pasienten med å holde fast ved seg selv, noe som kan gjøres gjennom sansestimulerende aktiviteter.

Hensikt Hensikten med oppgaven er å identifisere sansestimulerende aktiviteter, og belyse hvordan eldre pasienter med demensdiagnose på norske sykehjem erfarer dette.

Metode Metoden som blir benyttet i denne oppgaven er integrativ litteraturoversikt, hvor fire vitenskapelige artikler ble analysert.

Resultat Resultatene viser at de sansestimulerende aktivitetene som ble brukt i sammenheng med demensomsorgen var reminisensarbeid, i form av blant annet sansehage, musikkgruppe, husflidgruppe og velværebad. Stimuleringen førte til latter, smil og glede. Man kunne også observere tilhørighet og en følelse av fellesskap blant pasientene. Videre la man merke til at sansestimuleringen hadde en beroligende effekt, og fikk flere av pasientene til å finne tilbake til glemte ferdigheter. Et fåtall av pasientene erfarte sansestimuleringen som negativ, i form av sorg, savn og uro.

Nøkkelord Eldre pasienter, demens, sykehjem, sansestimulering, sansehage, musikkterapi, velvære, kultur