Forvaltningsskikk og byråkratisk håndverk i krisehåndtering. Offentlige virksomheter i vekslingen mellom kontroll og strategi

Abstract

For offentlige virksomheter innebar krisen som inntraff med Covid-19 i mars 2020 en akutt, ikke-planlagt og inngripende virksomhetsomlegging uten kjent tidshorisont. I denne artikkelen spør vi hva som skjer med statlig, administrativ styring når en hendelse som Covid-19 inntreffer. Datamaterialet består av deltakerbasert loggføring om temaer i ledergruppens diskusjoner, beslutninger og intern kommunikasjon i fire statlige virksomheter. En sentral del av analysen er ledernes retrospektive fortolkning av egen loggføring. Vi finner at krisen utløste et parallelt produktivitetsproblem, ved at virksomhetenes evner til å levere ble usikre, samtidig som oppdragets grunnlag gjennom behovet i samfunnet, ble uforutsigbart. Vi introduserer begrepsparet god forvaltningsskikk og godt byråkratisk håndverk for å beskrive et skifte i meningsskaping i administrativ ledelse underveis i krisen, et skifte fra kontroll og sikring mot feil, til strategiske diskusjoner om kjerneoppgaver og verdi. Funnene kan ha betydning både for teorier om institusjonell endring og kriser og praktisk kunnskap om hvordan forvaltningsvirksomheter kan håndtere store og kriselignende utfordringer.

For public sector organisations, the crisis that occurred with Covid-19 in March 2020 implied an acute, unplanned, and intrusive business transformation without a known time horizon. In this article, we ask what happens to governmental, administrative control when an incident like Covid-19 occurs. The data consists of participant-based logging on topics of the management group’s discussions, including decisions and internal communication in four state agencies. A core part of the analysis is the managers’ retrospective interpretation of their own logging. We find that the crisis triggered a parallel productivity problem, in that the organisations’ ability to deliver became uncertain, at the same time as the societal need that the agencies’ role and activities was related to, became unpredictable. We introduce the concepts of administrative practice and bureaucratic craftsmanship, to describe a shift in sensemaking in administrative management during the crisis. This is described as a shift from control and safeguarding against mistakes, to strategic discussions about core tasks and value. The findings may have impact through both nuances of theories of institutional change and crises, and practical knowledge of how public administration can handle major and crisis-like challenges.