| dc.description.abstract | Sammendrag
Selvmord er en stor utfordring i samfunnet, og det finnes en nasjonal plan for
selvmordsforebygging. Planen omhandler ikke tiltak på individnivå, foruten
risikokartlegging. Dette er en alvorlig mangel. Både pasienter og fagpersonell viser til
liknende fenomener for recovery fra selvmordstruet tilstand; vi presenterer en modell med
seks hovedkategorier som må være til stede i interpersonlig selvmordsforebyggende arbeid.
Bakgrunn
Som fremtidige sykepleiere som ønsker å arbeide innen psykiatrien, vil vi møte
selvmordstruede pasienter. Det er viktig å vite hvordan man best skal møte pasientgruppen,
og hva som har effekt. Dersom selvmordstruede ikke møtes riktig, kan det føre til redusert
livskvalitet, og i verste fall tap av liv.
Hensikt
Gi oversikt over tiltak som kan hjelpe selvmordstruede pasienter, til bruk i interpersonlig
selvmordsforebyggende arbeid.
Metode
Det ble utført en integrativ litteraturoversikt av fire kvalitative forskningsartikler. Kvalitativ
litteraturanalyse, i kombinasjon med sentrale teoriske perspektiver, utgjør grunnlaget for å
belyse problemstillingen.
Resultater
Recovery fra selvmordstruet tilstand krever at sykepleier utvikler en god relasjon og sosial
tilknytning med pasienten, ved å etablere en støttende arbeidsallianse og tilby individualisert
behandling. Målet må være å fremme håp. Det bidrar til at pasienten klarer å gjenopprette
evnen til å styre eget liv, og kan finne nye måter å mestre livet på. Forutsetningene for å få til
dette er et godt teamarbeid og tilpasningsdyktig personale. | |
