Forekomsten av obstruktiv søvnapné (OSA) blant pasienter med atrieflimmer (AF) som møter til elektrokonvertering, og hvordan OSA påvirker angst, depresjon, livskvalitet og tilbakefall av AF

Abstract

Sammendrag

Type: Original artikkel

Tittel: Forekomst av obstruktiv søvnapné (OSA) blant pasienter med atrieflimmer (AF) som møter til elektrokonvertering, og hvordan OSA påvirker angst, depresjon, livskvalitet og tilbakefall av AF.

Forfattere: Rudi F. Walker1, Mette Hansen1, Ingvild M. Morken2 1Master, Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger, Stavanger, Norge 2 Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger, Stavanger, Norge

Bakgrunn: Hensikten med studien er å finne ut hvor stor forekomsten av selvrapportert OSA er blant pasienter med AF som er henvist til elektrokonvertering før og etter elektrokonvertering, og om høy risiko predikerer tilbakefall av AF etter behandling. Vi vil også undersøke sammenheng mellom høy risiko for OSA og livskvalitet, og symptomer på angst og depresjon.

Metode: Dette er en prospektiv, longitudinal studie. Pasienter (n-295) henvist til elektrokonvertering ved Stavanger Universitetssykehus ble fortløpende inkludert fra mars 2017 til desember 2019. Pasientene svarte på spørreskjema før elektrokonvertering og etter tre og 12 måneder. Berlin Questionnaire (BQ) ble brukt for å undersøke forekomst av høy risiko for OSA. Symptomer på angst og depresjon ble målt ved hjelp av spørreskjemaet Hospital Anxiety and Depression scale (HADS), og pasientenes livskvalitet ble målt med Atrial fibrillation Effect on QualiTy-of-life questionnaire (AFEQT).

Resultater: Andelen pasienter med selvrapportert høy risiko for OSA gikk fra 52 % ved baseline til 35 % ved 3 måneder (p<0,001). Fra baseline til 12 måneder ble andelen med høy risiko for OSA redusert til 30 % (p<0,001). Høy risiko for OSA øker oddsen for å få tilbakefall av AF med 22 % (OR=1,22). Høy risiko for OSA gir i snitt 1,75 poeng høyere skår på HADS-A sammenlignet med lav risiko (KI 0,74-2,75, p<0,001), 1,86 poeng høyere skår på HADS-D enn de med lav risiko for OSA (KI 0,98-2,74, p<0,001) og 19 poeng lavere AFEQT skår enn de med lav risiko (KI 8,40-19,06, p<0,001).

Konklusjon: Resultatene viser en høy forekomst av selvrapportert høy risiko for OSA blant pasienter med AF før elektrokonvertering, men at forekomsten reduseres etter behandling. Høy risiko for OSA har signifikant sammenheng med symptomer på angst, depresjon og nedsatt livskvalitet.

Nøkkelord: Atrieflimmer, elektrokonvertering, obstruktiv søvnapné, angst, depresjon, livskvalitet

Abstract

Type: Original article

Title: Prevalence of obstructive sleep apnea (OSA) among patients with atrial fibrillation (AF) undergoing electrical cardioversion, and how OSA affects anxiety, depression, quality of life and recurrence of AF.

Authors: Rudi F. Walker1, Mette Hansen1, Ingvild M. Morken2

1Master, Department of Health studies, University of Stavanger, Stavanger, Norway 2 Department of Health studies, University of Stavanger, Stavanger, Norway

Background: The objective of this study was to investigate the prevalence of self-reported OSA among patients with AF referred to electrical cardioversion, pre- and post- electrical cardioversion, and whether high risk predicts recurrence of AF post intervention. We will also investigate the association between high risk of OSA, quality of life and symptoms of anxiety and depression.

Methods: This is a prospective longitudinal study. The patients (n-295) referred to electrical cardioversion at Stavanger University Hospital, was continuously included from March 2017 to December 2019. Patients answered questionnaires pre- and post- electrical cardioversion and after three and 12 months. The Berlin Questionnaire (BQ) was used to investigate the incidence of high risk for OSA. Symptoms of anxiety and depression were measured using the Hospital Anxiety and Depression scale (HADS) questionnaire, and quality of life with Atrial fibrillation Effect on QualiTy-of-life questionnaire (AFEQT).

Results: The proportion of patients with high risk of OSA went from 52 % at baseline to 35 % at 3 months (p <0.001). From baseline to 12 months, the proportion of patients with a high risk of OSA was reduced to 30 % (p <0.001). High risk of OSA increased the odds of having recurrence of AF by 22 % (OR=1.22). High risk of OSA gave an average of 1,75 points higher score on HADS-A compared to low risk (CI 0.74-2.75, p <0.001), 1.86 points higher score on HADS-D than those with low risk of OSA (CI 0,98-2,74, p <0.001) and 19 points lower AFEQT scores than those with low risk (CI 8.40-19.06, p <0.001).

Conclusion: The results indicate a high prevalence of self-reported OSA among patients with AF before electrical cardioversion. However, the proportion of patients with high risk of OSA decreased after intervention. High risk of OSA is significantly associated with symptoms of anxiety, depression, and reduced quality of life.

Key Words: Atrial fibrillation, electrical cardioversion, obstructive sleep apnea, anxiety, depression, quality of life