Show simple item record

dc.contributor.advisorMüller-Eie, Daniela
dc.contributor.authorRødland, Ingrid
dc.date.accessioned2022-07-15T15:52:44Z
dc.date.available2022-07-15T15:52:44Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:106587712:50831568
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005870
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractKjønnsbestemte byrom handler om hvilket kjønn vi assosierer med et byrom. Dette kan bli gjort gjennom byrommets funksjon og programmering, eller om byrommet har en maskulin eller feminin utforming. Hvor man historisk sett kan se hvordan byen for det meste holder seg til den maskuline energien innen arkitektur og bystruktur. Hensikten med oppgaven er å undersøke om byrommets funksjon spiller en rolle for hvilke kjønn som oppholder seg på området, og om ulike kjønn bruker byrommene forskjellig. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskjellige byrom; Kjelvene Skatepark, Hermetikkparken og Lervigtunet park i Stavanger Øst, som alle byr på ulike funksjoner. Ved å sammenligne områdene gjennom stedsanalyse og behaviour mapping kan man finne ut om byrommene kan bli definert som kjønnsbestemte, samt man kan studere hvilke kjønn som tar i bruk byrommene og hvordan. Resultat fra casestudiet viser en sammenheng mellom kjønnsbestemte byrom og hvilke kjønn som tar rommet i bruk. Casestudiet viser at byrommet som er programmert til fysisk aktivitet brukes av flere menn. Byrommet som er programmert til lek brukes av flest kvinner. Mens byrommet som er programmert til park og opphold har en god kjønnsbalanse. Oppgaven konkluder for konsekvensene til en slik sammenheng.
dc.description.abstractThe genders we associate with an urban space is referred to as gender-specific urban spaces. This can be done by looking at the urban space’s function and programming, as well as its masculine or feminine design. Where you can observe how the city has historically favored masculine energy in architecture and urban planning. ' The goal of this thesis is to see if the function of urban space influences which genders reside in a certain location, and if different genders use urban areas in different ways. The thesis is based on three separate urban areas in Stavanger, Norway: Kjelvene Skatepark, Hermetikkparken and Lervigtunet Park, all of which serve various purposes. By comparing the places using site analysis and behavior mapping, it will be possible to determine whether the urban space may be classified as gender-specific, as well as investigate which genders use the spaces and how. The findings of the case study show a connection between gender-specific urban places and the genders who use them. Several males used the urban environment that is design for physical activity. The majority of woman use the urban space that is designed for play. While the urban space designed for occupation has a fair gender balance. The thesis continues with the implications of such a link.
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleKjønnsbestemte byrom – casestudier av byrom i Stavanger
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1219]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Show simple item record