Sykepleieres ferdigheter i tolkning av hjerterytmer

Abstract

Bakgrunn: Alvorlig og kritisk syke pasienter har behov for overvåking utover hva en vanlig sengepost kan tilby. Mye av denne overvåkingen foregår ved bruk av medisinsk teknisk utstyr som kan foreta kontinuerlige målinger. Kontinuerlig hjerterytmeovervåkning utføres på en mengde spesialavdelinger på sykehus og følges opp primært av sykepleiere. Gjennom praksis på intensivavdeling opplevde vi at flere sykepleiere var usikre og fortalte at de ikke har nok kunnskaper om elektrokardiografi (EKG) til å kunne si noe om pasientens hjerterytme.

Hensikt: Vi ønsket å undersøke om sykepleiere på ulike avdelinger hvor man anvender kontinuerlig hjerterytmeovervåkning, klarte å gjenkjenne de viktigste og vanligste hjerterytmer en pasient kan ha, samt om de klarte å kjenne igjen patologiske forandringer som ST elevasjon.

Metode: Kvantitativ tverrsnittstudie i form av spørreundersøkelse ved bruk av digitalt spørreskjema. Studien inkluderte 77 sykepleiere fra tre avdelinger ved et norsk universitetssykehus. Spørreskjemaet besto av 15 ulike hjerterytmer som deltakerne skulle tolke. Dataene ble analysert i SPSS, med analyse av median poengskår, andel riktig på hver individuelle hjerterytme og sammenheng med demografiske variabler.

Resultater: Median poengskår hos deltakerne var 12,5. Omtrent 18 prosent hadde riktig svar på samtlige hjerterytmer. Sykepleierne hadde lavest antall riktige svar på hjerterytmer som sinusbradykardi (60,3 prosent), AV-blokk grad 3 (57,1 prosent) og AV-blokk grad 2 type 2 (47,7 prosent). Enkelte hjerterytmer sykepleierne tolket hadde statistisk signifikant sammenheng opp mot demografiske variabler, hvor Torsades de Pointes viste signifikant sammenheng med flest variabler. Sykepleiere som jobbet ved medisinsk intensiv overvåkningsavdeling (MIO) skåret signifikant høyere på poengskår sammenliknet med sykepleiere ved de to andre avdelingene.

Konklusjon: Det var gjennomgående gode ferdigheter hos sykepleierne. Kun 18 prosent svarte riktig på alle hjerterytmer, som kan tyde på et forbedringspotensiale. Det anbefales et større fokus på tolkning av hjerterytmer med jevnlig kompetanseheving. Det anbefales også tydeligere forventninger fra utdannings- og helseinstitusjoner når det kommer til kunnskaper om hjerterytmer for sykepleiere, samt tydeligere beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom lege og sykepleier.

Background: Patients with critical illnesses needs monitoring beyond what a regular inpatient ward can offer. Much of this monitoring takes place through the use of medical technical equipment. Continuous ECG-monitoring is performed in a number of specialized hospital wards, primarily by nurses. Our experience from an ICU was that several nurses were insecure about this task and lacked critical knowledge required to interpret a patient’s heart rhythm.

Aim: The aim of our study was to investigate whether nurses who use continuous ECG-monitoring, are able to recognize the most important and common heart rhythms a patient may have, including pathological changes like ST-elevation. Data from this study can be used in quality improvement projects, for example planning and implementation of teaching in ECG-interpretation to nurses and nursing students.

Method: Quantitative cross-sectional approach with a digital questionnaire. The study included 77 nurses from three specialised hospital wards at a Norwegian University Hospital. The questionnaire consisted of 15 different ECG-strips, which the participants had to interpret. The data were analysed in SPSS, with analysis of median score and correlation with demographic variables, as well as a correct percentage for each individual heart rhythm and their correlation with the demographic variables.

Results: The median score for the participants was 12,5 (4). 18,3 percent answered correctly to all questions, and there was a significant correlation between median score and participants department. The heart rhythms with the lowest proportion of correct answers in percentage, were sinus bradycardia (60,3), third degree AV-block (57,1) and second-degree AV-block type 2 (47,7). Some individual heart rhythms had a significant correlation with demographic variables, with Torsades de Pointes showing significant correlation with both department, training (education) and nurses experience.

Conclusion: This study revealed good skills among the participating nurses. We recommend emphasising on interpretation of heart rhythms, with regular knowledge enhancement projects for nurses. Clearer expectations and guidelines provided from educational and health institutions are recommended regarding knowledge of heartrhythms for nurses, as well as more specific guidelines on responsibility between doctors and nurses.