Røykgasseksponering og helseeffekter ved brann i vegtunnel. En litteraturstudie med fokus på nye krav til sikkerhetstyring.

Abstract

I denne oppgaven har jeg studert hvilke toksiske gasser som utvikler seg ved branner i kjøretøy i vegtunneler. Videre så jeg på de akutte og kroniske medisinske helseeffekter av disse toksiske gasser på det menneskelige legemet.

Metoden jeg brukte var en systematisk review, der jeg gjorde et systematisk litteratursøk i fem databaser og identifiserte 3684 artikler. PRISMA utsilingen og litt «snowballing», gjorde at jeg til slutt satt igjen med 65 artikler for dybdelesing. Disse artiklene utgjør hovedgrunnlaget av den kunnskap som presenteres i oppgaven. Resultatene av søket var at de toksiske gassene, som dannes i bilbranner, er av prinsipielt to typer. Den ene er lokalirriterende i luftveier med alvorlige lungeskader som følger. Den andre er de systemtoksiske. Disse gassene hemmer utnyttelsen av oksygen i kroppen.

De akutte helseeffekter av de ulike gasser rammer først og fremst de organer som er følsomme for oksygenmangel, dvs. hjerne og hjertet. Litteratursøket avslørte imidlertid store kunnskapshull når det gjelder kroniske helseeffekter. For å monitorere pasientene, trenger man medisinsk kunnskap om de toksiske gassene sine virkninger. Sykebilene må ha med nødvendig prehospitalt utstyr med til skadested. Sykehusene må også være beredte til å behandle på høyt nivå eller sende i fra seg pasienten til regionsykehus.

Et viktig moment er å definere våre begrensinger (constraints) ved tunnelbranner. Det gjelder hvor mye tid vi har til rådighet når vi vet konsekvensene av branngassenes virkning. Hvor fort klarer de som er eksponert for røykgasser å evakuere seg selv og hvor vanskelig blir det?

Dersom tunneleier ikke tar hensyn til disse sikkerhetsbegrensingene bryter de med de grunnleggende prinsippene bla. om nullvisjon og samvirke. Videre peker denne oppgaven på at medisinsk kunnskap er et relativt nytt perspektiv i sikkerhetsarbeidet til tunneler i Norge. Litteratursøket har også frembrakt til dels ny medisinsk kunnskap, riktignok litt fragmentarisk og noe utenom tunnelsettingen, men må ses på som en viktig del av arbeidet med å sette begrensinger i sikkerhetsarbeidet.

Oppgaven har pekt på store mangler i kunnskap om kroniske helseeffekter etter røykgasseksponering. Det stimulerer til å gjøre videre studier for å skaffe ny empirisk kunnskap gjennom både retrospektive og prospektive metoder.

In this thesis I have studied which toxic gases develop in fires in vehicles in road tunnels. Furthermore, I looked at the acute and chronic medical health effects of these toxic gases on the human body.

The method I used was a systematic review, where I did a systematic literature search in five databases and identified 3684 articles. The PRISMA screening and a bit of "snowballing", made me end up with 65 articles for deep reading. These articles form the main basis of the knowledge presented in the thesis.

The results of the search were that the toxic gases, which are formed in car fires, are in principle of two types. One is irritating to the respiratory tract with severe lung damage as a result. The other is the systemic toxins. These gases inhibit the utilization of oxygen in the body.

The acute health effects of the various gases primarily affect the organs that are sensitive to lack of oxygen, i.e., the brain and heart. However, the literature search revealed large gaps in knowledge regarding chronic health effects. To monitor patients, medical knowledge about the effects of the toxic gases is needed. The ambulances must have the necessary prehospital equipment with them to the scene of the accident. The hospitals must also be prepared to treat at a high level or send the patient to a regional hospital.

An important factor is to define our constraints for tunnel fires. It is about how much time we have available when we know the consequences of the effect of the fire gases. How quickly are those exposed to smoke gases able to evacuate themselves and how difficult will it be?

If the tunnel owner does not take these safety restrictions into account, they violate the basic principles, e.g., about zero vision and collaboration. Furthermore, this thesis points out that medical knowledge is a relatively new perspective in the safety work for tunnels in Norway. The literature search has also produced some new medical knowledge, albeit a bit fragmentary and somewhat outside the tunnel context but must be seen as an important part of the work of setting limits in safety work.

The thesis has pointed to major deficiencies in knowledge about chronic health effects after smoke gas exposure. It stimulates further studies to acquire new empirical knowledge through both retrospective and prospective methods.