Hvilke forklaringer er det på at avvik oppstår og vedvarer, på sprinkleranlegg i næringsbygg?

Abstract

Det starter en brann i Norge hver eneste dag, noe som kan påføre samfunnet tap av verdier og menneskeliv. Halvparten av forsikrings-/erstatningsutbetalingene har vært i forbindelse med brann i næringsbygg. Når en brann først starter, kan den raskt bli ukontrollerbar. Et sprinkleranlegg vil kunne kontrollere brannen i en tidlig fase, noe som vil begrense skadeomfanget, verdier sikres og liv reddes. Det er derfor viktig at sprinkleranlegget fungerer som tiltenkt. Det er mange og gjentakende avvik på sprinkleranlegg. Noen avvik kan føre til at anleggene ikke fungerer som tiltenkt, slik at brannen kan utvikle seg og få store konsekvenser. Det er ikke tidligere satt fokus på hvorfor disse avvikene oppstår. For å kunne bidra til å bedre kvaliteten på sprinkleranlegg samt å øke bevisstheten i forhold til brannsikkerhet er det behov for å finne forklaringene på at disse avvikene oppstår. Hensikten med oppgaven er derfor å belyse følgende problemstilling: "Hvilke forklaringer er det på at avvik oppstår og vedvarer, på sprinkleranlegg i næringsbygg?" Problemstillingen belyses gjennom teori som omhandler den krypende krisen samt forklaringsmodellene energi og barriere perspektivet, Perrows teori om normalulykker, teorien om høypålitelige organisasjoner, menneskeskapte katastrofer grunnet svikt i informasjonsbehandling samt beslutningsperspektiv/målkonflikter. For å svare på problemstillingen tas det utgangspunkt i et system bestående av aktørene Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd [FG], Teknologisk institutt [TI], tilsynsmyndighet/brannvesen, eier av næringsbygg samt kontrollør av sprinkleranlegg. Det ble gjennomført 12 samtalebaserte intervjuer med både nøkkelinformanter og respondenter. Det ble også foretatt en gjennomgang av oppbyggingen av databasen Elektronisk System for Sprinkleranlegg [ESS] samt innholdet i utvalgte FG rapporter. Sekundære kilder i form av granskingsrapporter samt andre rapporter ble gjennomgått. I tillegg har relevant informasjon fra TI sitt sertifiseringskurs for prosjektering av automatiske slokkeanlegg, FG sin årlige sprinklerkonferansen og Norsk brannvernforening sin årlige brannvernkonferanse vært med på å belyse problemstillingen. Resultatene viser at det er en høy tillit til sprinkleranlegg, både hos byggeiere, brannvesen og kontrollør, FG og TI. Det eksisterer samtidig manglende kunnskap om sprinkleranlegg og brann hos ulike aktører. Det gjelder både i forhold til konsekvens av avvik, funksjon ved brann og ikke minst i forhold til begrensningene et anlegg har. Det er få, om ingen konsekvenser av å ha avvik på sprinkleranlegg, det er fravær av oppfølging fra myndighetenes side. Det er ikke myndighetskrav til uavhengig kontroll i byggefasen, forsikringsselskapene forholder seg passive av ulike påpekte årsaker. Det foreligger en rekke overlappende forklaringer der det ut fra oppgavens funn tyder på et betydelig forbedringspotensial hos samtlige aktører. Dette gjelder fra myndighetsnivå og de regelverk som foreligger, kunnskapsmangelen hos brannvesenet og kontrollørenes ulike tolkninger av hva som er/ikke er avvik. Det er fremkommet informasjon som tyder på at det ikke forekommer nok utveksling av informasjon eller at det er egnede arenaer for slikt. Hverken mellom eiere, kontrollører eller brannvesen. Oppgaven konkluderer derfor avslutningsvis med at det bør utvikles rutiner og et realitets tilpasset regelverk. Dette for å kunne øke kunnskapen hos samtlige aktører og gi dem de rette verktøyene, slik at sprinkleranlegg kan komme til sin fulle utnyttelse. Det vil være faglig berikende og samfunnsøkonomisk fornuftig.