Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLaudal, Thomas
dc.contributor.authorFrantzen, Ragnhild
dc.contributor.authorSæther, Knut Egil Gujord
dc.date.accessioned2022-08-30T15:51:34Z
dc.date.available2022-08-30T15:51:34Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:112778821:49987370
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3014452
dc.description.abstractPetroleumsindustrien i Norge er i en pågående digitaliseringsprosess. Digitale verktøy har potensiale når det gjelder effektivisering og innovasjon, og kan ha positive effekter også innenfor klima- og miljøspørsmål. Selv i en tid med krig i Europa, eller kanskje spesielt i en tid med uroligheter, er det viktig å holde søkelyset på effektivitet og kvalitet for å sikre stabile energileveranser. På denne måten er digitalisering stadig et sentralt tema for petroleumsbransjen. Samtidig utfordrer digitalisering satte og innarbeidede prosesser i organisasjoner når det gjelder beredskap, noe som er en viktig del av operatørenes ansvarsområde. Dette skaper behov for å undersøke om beredskap er et område som bør digitaliseres, gjennom å belyse betydningen og konsekvensene dette får for produktivitet og kvalitet. I forskningsprosjektet undersøkes det hvordan fagpersoner innenfor henholdsvis beredskap, digitalisering, psykologi, leverandørindustri og lovgiver stiller seg til dette spørsmålet. Strukturen i de ulike beredskapsorganisasjonene er gjennomgått og danner, sammen med kvalitative intervjuer, dokumentstudier og en heldigitalisert beredskapsøvelse, grunnlaget for å belyse forskningsprosjektets målsetning. Målet med forskningen er å øke kunnskap rundt produktivitet og kvalitet - noe som gir oss en oversikt over gevinst og tap ved digitalisering av beredskap. Å strukturere denne kunnskapen er nyttig for forskerne og deres organisasjoner i det videre arbeid rundt dette temaet. Det kan også være nyttig for andre organisasjoner for å øke kunnskap rundt temaet, slik at man i størst mulig grad kan ta velbegrunnede avgjørelser rundt grad av digitalisering i egen organisasjon. Rammeforskriften, som beskriver myndighetenes krav til beredskap i norsk petroleumsindustri, krever at en beredskapsorganisasjon skal være robust og effektiv. Petroleumstilsynet er positiv til at digitalisering kan bidra til dette, men er også bevisst på at digitalisering kan inneholde et risikoelement i seg selv, ved at en blir for distansert fra hendelsen. Det vil også alltid være behov for kompetent personell for håndtering av en hendelse, og dette kan ikke diskvalifiseres ved digitalisering. Det kommer frem gjennom forskningen at konsekvensene for produktivitet og kvalitet ikke er utelukkende positive eller negative, men kan ha elementer av begge. Dette gjør at en må vektlegge de elementer som betyr mest innenfor hvert konsekvensområde, om en skal ta et standpunkt. Evnen til å hente ut de største gevinstene innen produktivitet og kvalitet handler mye om å ha en riktig balanse for selskapet det gjelder. Samhandlingsverktøyet CIM har tilnærmet monopol innen beredskap og er utstrakt i bruk i petroleumsbransjen og i samfunnet for øvrig. Digitalisering av beredskap er dermed helt avhengige av hvordan CIM utvikler seg og tar i bruk ny programvare. Det pågår en omfattende digitalisering i samfunnet generelt, og pandemien har i stor grad endret måten vi arbeider på. Det er likevel ikke slik at petroleumsindustrien ukritisk benytter seg av digitale hjelpemidler for effektivisering. Studien har vist at selskapene er forsiktige med å implementere nye digitale verktøy generelt - og innenfor beredskap spesielt.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleBør vi digitalisere beredskap i norsk petroleumsindustri?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel